Colombia del 7 (dag 26-37)

Til de som lurer på hvorfor jeg fortsatt kaller innlegget Colombia, selv om jeg egentlig skal være i Norge, vel, det er kort sagt fordi jeg fortsatt er i Colombia. Jeg skulle egentlig fly til fagre Noreg og regnbyen den 30. april, og lande et døgn senere i Bergen, men den gang ei.

Tannpuss må til..


Den siste uken følte både jeg og Andrés presset om å "ha den gøy", eller ihvertfall gjøre det beste ut av den siste tiden vi hadde sammen. Så vi var ute på tur, gikk rundt i byen, dro til forskjellige steder osv, og om kvelden var det fest eller på byen.
Vi dro til noe jeg bare kaller Lille Paisa-byen, for det er en liten remake av en typisk paisa-by. (Paisa er hva folka fra dette området kalles=) I denne lille byen var det så og si bare souvenir-sjapper, et par boder som solgte frukt og noe søtt med gruffe på. Vi trallet oss rundt som vanlig og koste oss, opp på toppen og så på utsikten mens vi pratet, lenge. Tilslutt daffet vi oss hjemover, og skulle egentlig ut på byen, så etter at jeg har kledd meg og fått på ansiktet så streiker Andrés og vil ikke likevel, så vi henger på terassen som vanlig. Dagen etter derimot er det ut på tur, vi er i gla-humør og alt vel, men stedet vi vanligvis går til er hva? Stengt?? Nooooo...!! Men utenfor døra er det et par som tafser og ser ut som de koser seg fryktelig. De merket at vi kommer så de slutter med tafsingen og snakker til oss istedet. Jeg som ikke forstår shiit bare later som jeg gjør det og nikker og m-m, mens min kjære snakker med dem. Vi tar følge nedover og de virker som kule folk, så vi drar til en annen bar med dem. Vi henger rundt og koser oss og har et litt for høyt alkohol inntak på visse folk, så vi (eller, Andrés syntes sånt er morro) blir overbevist om å bli med hjem til denn duden en liten tur. Så jada ok. Rare fyren. Rare damen. Hva faen? Er det naturlig at jeg blir bittelitt furt når damen viser ræva si (altså av med buksa) og undertøyet og den store tattisen på ryggen til min kjære? Hun hadde fin ræv, absolutt, men dude..!?! Og fyren stirret på meg hele kvelden, forklarte seg med at han syntes jeg var den vakreste 19-åringen han noensinne hadde sett.. Javel. Koselig det. Men det er en grense mellom creey og koselig altså. Anywho, vi kom oss bort fra rare menneskene tilslutt.. Føler meg litt ødelagt i sjelen etter dette her. Bedre nå.

På fredagen var det stor fest! Det er tre etasjer i huset, og alle var stappa. I 1. var det baren, musikk og røykeområde. i 2. var det DJ, dansegulv og røyketerasse, i 3. var det konsert og mitt soverom. Jey. Men jeg holdt meg rimelig lenge, dansa og koste meg glugg ihjel^^ Måtte dessverre legge meg tidlig siden vi skulle tidlig opp for å male vegg på lørdag. Jeg våkner, ser etter Andrés, men han er ikke der. Kler på meg og går ned. Finner han på terassen med en sigg i hånda og finner ut at han dro til utestedet vi vanligvis går til og har akkurat kommet hjem... Hvordan skal han fungere på jobb hele dagen da? Vel, vi går ned til kontoret som er to kvartaler unna, og det er tomt. Skulle vært masse folk der. Vi venter. Og venter. Legger oss på madrassen. Finner folk. Duller rundt. Får tilslutt beskjed om at vi bare går hjem og legger oss^^ Stakkars søte hadde ikke sovet idetheletatt. Så vi går hjem, sover til ca kl 4. Drar ut og finner menneskene som maler vegg. Vi maler litt også, men så stikker vi videre. Har ingen bilder siden folk lånte kameraet mitt til festen dagen før og tok alt batteriet.. Men var veldig koselig=) Så var det hjem for å feste igjen. Tar det aldri slutt..?? Lørdag var det masse DJ-er som hadde leid huset for å feste, men var ikke så mange folk som kom og jeg var helt uttafor, hadde festet hver dag hele uken, mandag til lørdag. Jeg var dausliten. Så jeg la meg i 3-tiden. Høres ikke så tidlig ut, men er det for døgnrytmen min nå=P

Det er allerede fredag igjen, altså en uke siden jeg skulle dratt hjem. Uken har gått sin gang rimelig fort syntes nå jeg. Helgen var jo en stor fest, så Andrés og jeg pønsket ut et veddemål.

Ikke røyk. Ikke øl. Ikke hasj. Ikke usunn mat. En dag. Burde da ikke være så vanskelig å få til, siden vi var totalødelagte fra uken. Veddemålet gikk ut på at hvis en av oss gjorde noe av disse tingene skulle den personen lage frokost resten av uken. Haha. Meeeeeen. Ikke så spennende likevel, siden ingen av oss hadde lyst på noe av disse tingene uasnett. Så vi samarbeider fortsatt på frokostene^^

Resten av uken har vært ganske innholdsfri. Andrés har jobbet en del, jeg sitter vedsidenav på kontoret og koser med håret hans til jeg kjeder meg for mye og jeg går tilbake til huset vi bor i og sitter på macen. Så kommer han hjem og vi lager middag eller går ut for å spise. Noe som absolutt er verdt å nevnes er Crepes & Waffels. Verdens beste restaurant. Bestiller crepes eller pita med nam inni og søte crepes eller vafler eller is til dessert. Er så ubeskrivelig digg mat der!

Torsdag skulle baren åpnes igjen. Jeg kjedet meg der som vanlig så gikk og la meg etter at noen ville jeg skulle prøve absint. Fra Sveits. Hmm… Smakte som tyrkisk pepper^^ En slurk var nok for meg, men når jeg gikk var Andrés allerede godt i gang med å helle nedpå, danser og koser seg. Fint for han=) Jeg leser en stund og han kommer innom for å hente iPoden. Iført kjole. …
…
… …

WTF???

Nå er han sluknet på senga mi.. Absinth-fyllesjuk. Haha, peke og le!!! =D



Enya minnet meg på at jeg mistet den røde tråden min i kalas-skribleriene mine om hvorfor jeg faktisk er her lenger enn jeg skulle. Vel. Kort sagt, når tiden kom så føltes det feil, jeg ville ikke hjem så fort, ville bli lenger, og jeg prøver å leve livet etter hva magen og hjertet forteller meg. Og de sier jeg burde være her litt lenger hvis jeg kan. Og det kunne jeg. (kommer til å være heidundranes blakk når jeg kommer hjem, men kan da ikke ta sorgene på forskudd=P)