Unnskyld

Å innrømme at du tar feil er ikke alltid så lett. Og mange ting er så mye enklere sagt enn gjort. Men det er bare det å innse det selv, og det kan jo skje på flere måter. Om du skjønner det selv eller blir fortalt og så forstår og ser det, er jo avhengig av situasjonen, men det viktigste er uansett å innse det. Det sies jo at det første og det største steget er å innse at du har et problem. Kan jo ikke gjøre noe med det før du vet at det er der, sant?

Men så, å gjøre noe med det. Selv syntes jeg vel at det ikke har vært så vanskelig å innse at problemet er der, men heller det å gjøre noe med det. Jeg liker å tro at jeg er rimelig selvbevisst. Men noen ganger så ser jeg det ikke selv. Og da når noen sier det til meg, så setter jeg pris på det. Selv om det ikke alltid er så hyggelig å høre, der og da, enten det har med meg som person, min personlighet, mitt utseende eller måten jeg oppfører med på, eller om det er noe andre har sagt om alle disse tingene, et mellomledd, og at det sannsynligvis gjør vondt der og da, så er det altialt best. Det er bedre å bli fortalt det enn å gå rundt og ikke vite noe om at noe er feil. Nå snakker jeg om ting som faktisk ER feil, og ikke det at noen sier du er feit og du liksom skal tro på dem. Ikke gjør det. De som er feite får VELDIG sjeldent faktisk høre at de er det. Men de vet det nok ganske godt selv også. Men dessverre er det mange som tror de er det, men ikke er det egentlig. Dette er en helt annen sak, så vi kan ta den senere. Poenget er at du må, på en eller annen måte, bli bevisst på problemet. Og så gjøre noe med det. Å si unnskyld er noe jeg syntes er veldig vanskelig. Fordi jeg liker ikke å være svak. Å vise at jeg gjorde noe feil. På småting er dette helt greit, no problemo, men på de store tingene, som jeg bryr meg om, når de handler om mennesker jeg bryr meg om, når jeg virkelig har bæsja på leggen, på lokket og gnidd det utover setet, da syntes jeg det er vanskelig å si unnskyld.

Men det å kunne se noen inn i øynene og si at jeg tok feil, unnskyld at jeg oppførte meg som jeg gjorde, unnskyld for at jeg gjorde det jeg gjorde. Og virkelig håpe at de tar meg seriøst, at de ser det i øynene mine at jeg mener det, at jeg ser det selv og er virkelig lei meg, det er en skikkelig sterk opplevelse for meg. De som betyr noe for meg er de jeg har mest problemer med å stole på, dessverre. Men jeg håper de trodde på meg. For jeg mente det.