Litt seint for å blogge nå egentlig, men litt kan vel ikke skade så mye, eller kankje det kan det, men den sjansen tar jeg... Lenge siden sist nå, og mye har skjedd, og det er kanskje grunnen til at jeg ikke har hatt tid til å skrive noe heller. Eller, har skrevet en sang da, men det teller ikke helt. Skrev den på toget og det hjelper ikke dere akkurat. Anywho, jeg har vært i Tyskland i tre uker. Det var fett^^(bilder på Facebook) Og siden alt jeg kan på tysk er : Nei Hans, ikke i analen!" så er turer til Tyskalnd svært underholdene, ihvertfall for meg, de jeg reiser sammen med og stakkars tilfeldig forbipasserende i rulletrappen... Og det at det er en sang og har rytme og greier, noe som gjør at jeg har den på hjernen, gjør ikke saken akkurat så mye bedre. Men sånn får det bare være. Tyskerne får heller bare se litt rart på meg. Det gjør de uansett, heh, som en gang i byen, goth folk går forbi og vi hører visking rett etterpå; something something, BLAU. De tror vel ikke jeg skjønner hva de snakker om da..? Stakkarts intetanende turister tenker de vel, men hah! De burde vite bedre, for vi stammer fra samme språkstamme og vi skjønner hva de snakker om! Så vi skjønte det når de "bak"(var vel mer foran)-snakka oss på jobben.
Vel, var mye morro i Tyskland, som sagt, se Face, der er det morro i bildeform, for jeg gidder ikke skrive mer om det. Det er ferdig bearbeidet i hjernen min. Så orker ikke en gang til. Sorry til de som veldig gjerne ville høre, men da får de heller oppsøke meg personlig(ikke msn!) og spørre face2face. Ellers gidder jeg ikke. Sær der. Hihi, rimer også, jeg er kul ass..x)
Etter jeg kom hjem fra Tyskland var det ca fem dager, og så er det på´n igjen med kaos, altså russetiden. Den er i full gang nå. Har allerede vært russepoliti på Tryvann, noe som var, ehm, interessant, fullt av fulle folk, jævlig kaldt, og alt i alt ganske morro^^
Siden jeg var i Tyskland var det også noen tyske folk som kom hit, og det resulterete i at jeg var med i en 1.kl time på bakeriet og måtte være slavedriver for førstissene fordi jeg "kjente" de tyske. Den konklusjonen kom læreren min frem til helt av seg selv, men sannheten var at jeg hadde snakket med en av dem en gang, og samtalen gikk sånn ca som dette:
Finn: Hei
Blå: Hei
Finn: Jeg skal til Oslo neste uke!
Blå: Aaaaaa, kult!
Det var egentlig alt. For han gikk etter at jeg sa det var kult, hehe. Men poenget er vel egentlig at disse folka aldri hadde laget moussekaker før, noe jeg gjør sånn ca hver dag på bestilling, så jeg måtte lære dem det. Litt ehm, rart, og ehm, creepy, men det gjorde at jeg slapp å høre på Håkon hele dagen og jeg var bare glahappy for det^^ kan lage kake anytime da jeg^^
Så var det klart for min første Kirkeviksamling dette året! Lykke!!! Kirkevik in my heart, just to go totally fjortiz lizm! Begynte litt teit med regn og sånt. Kirkevik er ikke så koselig med regn. Men så kom lørdagen. Vi stod opp til frokost kl.9 og jeg var på brygga i minimalt med klær fra kl.9 til sola gikk ned. SÅNN skal Kirkevik være! Ca det samme idag, noe som resulterte i at jeg nå ser ut som en tomat, men det får bare bære så, for det er diiiiiigg! Sol og sommer på Kirkevik! Der jeg satt på brygga, med gitaren i armene, mennesker jeg er glad i rundt meg, sol i ansiktet (og resten av kroppen), kake, god mat og deilig Juvente/Kirkeviksteming, da tenkte jeg: Det er SÅNN livet skal være! (Var bare en ting som manglet, eller, en person, men drit i det nå. Det er rasskjørt uansett så, ingenting å gjøre med det...) Gleder meg så sinnsykt til sommeren, som skal tilbringes mye på Kirkevik. For nå vil jeg ha det bra=) <3
En annen ting, verdt å nevne, er at jeg hater russebuksa så intenst at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Eller, er bedre nå, og buksa og jeg har knyttet nye bånd og blitt bedre venner, men i starten var vi ikke det, for den gjorde at jeg nå har minimalt med hud på innsiden av lårene. Au! Har vært rullestoltrengende den siste uka, selv om jeg aldri fikk en. Faktisk, den ettermiddagen jeg dro til Kirkevik satt jeg på Juventekontoret med tårer i øyene og ingen hud på låra og tryglet verden og en rullestol. Den kom aldri, men jeg kom meg til Kirkevik allikkavel. Hehe, gjør alltid det. Og Kristina, min elskede, reddet meg og var min engel og fant frem riktige kompress og tape og halte meg inn på dassen på båten for å hjelpe meg. Det var da damen kom og banket på døren og sa at vi ikke kunne være to på toalettene, noe som resulteret i at vi i munnen på hverandre prøvde å forklare henne hvorfor og at vi hadde et "medisinsk nødtilfelle", som Kristina så fint ordla det; Hun har sår mellom beina! Og jeg skriker ut; Ikke DER! Det hele endte med at damen bare sa jajajaja! og gikk og lot oss være i fred. Vi ordna og alt fixa seg^^ Nå kan jeg faktisk gå normalt igjen, etter at jeg i en uke har gått rundt og sett ut som om jeg har blitt seriøst hardt rasspult... (Folk tenker sikkert; hva er det den russen har drevet med nååååå da...? også rister de litt oppgikk på hodet^^)
Nå må jeg sove.
søndag 4. mai 2008
torsdag 3. april 2008
Siden sist.
Jah, siden sist har jeg vært på OAØskolering, vært kjøkkenansvarlig, nær minor breakdown første kvelden, som forresten gikk
bra, fordi jeg la meg rundt halv ti. Hehe. anyways, på lørdag var det jo Internaional Earth Hour som betyr at vi skulle sku av alle lys og elektriske apparater i en time. Jeg trodde jeg kom til å ha litt problemer med å gjennomføre dette, men til min store overraskelse var det andre som tok insiativet og vi satt ut stearinlys og koste oss. Lysene stod mye lengre enn den ene timen, for det var så jævla koslig^^.
Ellers har Blå gått på rævva igjen. Burde lese tidligere innlegg, kalt Hvor langt må du falle før du gir opp, eller noe sånt. Burde omdøpes til, Når skal Blå begynne å lære...?
Sorry for meningsløst innlegg. Deal with it.
mandag 24. mars 2008
Hvor langt må du falle før du gir opp?
Vi har alle forhold bak oss. Eller, nesten alle da. Men det er ikke det som er poenget. Poenget er at vi har prøvd, og vi har feilet. Forhold som av en eller annen grunn ikke funket og dermed ble lagt i grus. For noen kan dette være en god ting og du beveger deg vidre i livet uten den andre personen. For andre kan et forhold som ryker være noe som ødelegger deg innvendig.
Personlig så falt jeg hardt. Og langt. Og selv om jeg har lært mye siden da, er det ikke nødvendligvis noe jeg vil oppleve igjen. Det tok meg et helt år å komme meg opp igjen. Og det er jævlig lenge. Men så kommer spørsmålet: Hvorfor er jeg da villig til å satse på et nytt forhold?
Nå må vi begynne å tenke over om ting er verdt det, det gode veid opp mot det dårlige. Er den tiden du er glad verdt, og god nok for at du skal tåle det som evt. kommer senere?
Si du har driti på leggen, si du har kommet deg opp igjen. Si du har innledet et nytt forhold. Si du driter på leggen igjen. Så er det bare å si: Now press repeat. Vil dette pågå for alltid, til du evt. finner en du vil leve med for resten av livet, eller er det mulig å komme til et punkt hvor du har falt så hardt og så mange ganger at du finner ut at det ikke lenger er verdt det? Er det mulig å komme til et punkt hvor du tenker at du ikke gidder mer, ikke livet som sådan, men at du ikke gidder å bedrive kjærlighet til andre enn dine venner og din familie? At romantiske forhold er å sløse bort tiden, eller ihvertfall å dømme seg selv til evig pine, som igjen er noe de fleste vil velge bort hvis sjansen byr seg..?
Kan altfor mange dårlige erfaringer tilslutt føre til en avslutning av kjærligheten?
Vi er dyr. Ikke prøv å få meg til å tro noe annet. Du har kanskje et annet syn enn meg, det får så være, og bare lev med meg på dette. Vi er dyr. Vår mening i livet er å virdeføre rasen. Altså, finn deg en make, par deg og lag så mange unger som mulig. Basic biologi. Jeg vil tørre å påstå at dette er også grunnen til at vi fortsetter å utsette oss for slik pine som kjærligheten kan føre med seg. Vi prøver, driteer på leggen, mislykkes og hva gjør vi? Jo, prøver igjen. For vi har et instinkt som sier at det må vi. Har ingen tenkt på muligheten for å gå imot sine grunnleggende instinkter og bare slutte å gjøre «som naturen sier»?`For naturen dømmer oss til mye helvete. Og helvete er ikke gøy.
Men igjen, det å velge et liv uten kjærlighet. Det høres veldig trist ut. Drømmer vi ikke alle om eventyret? Hvor du finner en du lever lykkelig sammen med resten av ditt liv? Er det det vi fortsatter å håpe på? Det som får oss til å fortsette? Håpet om at det er en der ute som du kan tilbringe resten av ditt liv med? Men som ung, du forventer vel ikke å finne den nå? Så hva leter du etter nå? En å ha det gøy med? Bare akkurat nå. Noen gjør det. Jeg har møtt dem. Det har sikkert du og.
En av mine konklusjoner på dette er at vi er alle suckers på å følge instinktet. Men vi har jo heller ikke så mye valg at det gjør noe. Jeg skjønner det. Betyr ikke det at det suger noe mindre balle av den grunn. For problemet med dette er at det er ikke vårt grunnleggende instinkt vi følger, det er en virdreutviklet og modernisert versjon, som er konstruert for å leke og ha det, gøy, ikke for å finne den mest passende partneren for å matche dine gener og vidreføre rasen, som er utgangspunktet. Neida, ha det gøy er vel hovedpoenget. Her og nå. Men at en eller annen teit grunn er vi også utsyrt med følelser. Kan være en fin ting, men i denne sammenhenger er det ikke det. Vi er dyr. Greit nok det. Dyr puler rundt med de de finner passende, lager unger og vidrefører rasen. Vi er dyr. Vi puler rundt med de vi finner passende. Unger lager vi og, men vent litt med den akkurat nå. Orker ikke å gå for langt inn på psykologien i dette, men poenget er at bare noen fortsatt har og bruker aktivt instinktet. For noen vil svaret på dette være at mennesket er overordnet dyrene, vi er mer og har derfor følelser og oppfører oss anderledes, og er ikke bare dyr, men at vårt reprodusjonsrituale betyr mer enn bare vidreføring. Men hva skjer da når disse to typene mennesker møter hverandre? Kaos skal jeg si deg.
Basic biologi: Kvinner og menn er laget på forskellige måter. Når det gjelder valg av partner og reproduksjon fungerer de også forskjellig. Mannens rolle i dette er å få spredt sin sæd så mye som mulig så det kommer så mange etterkommere av ham som mulig. Helst med de beste damene, uten å måtte knytte seg no særlig til noen av dem. Greit nok. Kvinnens rolle i dette er å finne den mannen som har de beste genene og størst sannsynlighet for å kunne ta vare på avkommet. Det betyr at hvis en kvinne først finner en hun godkjenner som far til sine barn, eller modernisert, godkjenner som sexpartner, er dette en hun vil holde fast på for hun har gjort sitt valg og tror det er det riktige, og at partneren vil være trofast og oppdra ungene bra. Dette er hvorfor en kvinne knytter seg så mye mer til en mann etter, ehm, sex enn det mannen gjør. Det er et velkjent fenomen at jenta har mer følelser for sin gårsnatts sexpartner enn det han har for henne. Også grunnen til at sex på første date er vanligvis en litt teit ting, som kan føre til masse kaos.
Men det skal også sies at dette er stereotypen, som ikke gjelder for alle og begge kjønn kan bytte rolle. Det gjør de også. Så ikke si jeg ikke sa det.
Men så har vi også de som er av samme «type». De som har de samme verdiene angående sex og forhold, som lever sammen og fungerer. Men bare selv om de er av samme «type» betyr jo ikke det at de fungerer som et par, og vil kanskje å i grus de og. Hva gjør du da? Joda, bare les mine forrige linjer, prøv igjen. Og igjen. Til du enten finner den du ikke bæsjer på leggen med, eller til du gir opp, eller til du dør. Det er jo mulig det og. Bare la oss håpe det ikke er av selvmord du dør, etter å ha gitt opp...
Men så kommer det igjen. Hvor mange ganger må du prøve før du gir opp? Hvor langt ned må du falle før du finner ut at det ikke er verdt å klatre opp på toppen igjen? Når tipper du over kanten som tilslutt gjør deg så redd at du ikke klarer å fortsette, selv om en passende partner tripper foran deg og håper du vil gripe den hånden som strekker seg mot deg, selv om den selv er ødelagt av tidligere sprutbæsj? Kanskje har den mindre bæsj på seg enn det du har. Eller så har den bare fortsatt ikke gitt opp og håper fortsatt at det er noe i verden som er verdt å kjempe for. Som deg.
Er ikke du verdt å kjempe for?
For du mente det samme en gang i tiden, du og.
Jeg har mine dager. Dager jeg vil gi opp. Dager jeg tar ut alle mine piercinger, tar på meg jeans og grå t-skjorter og tripper rundt smilende, håper at ting vil forandre seg og at alt vil bli bedre, og jeg vil slippe alle fordommer. Dager jeg desperat vil være en i mengden. Dager jeg ruller meg inn i dyna så jeg bare såvidt får puste, og håper jeg bare kan sovne og våkne når ting har ordnet seg.
Jeg har mine dager. Dager jeg vil fortsette. Dager jeg tar på meg noe annet enn bare svart, for svart virker så mørkt. Dager jeg smiler når jeg våkner, og ruller meg inn i dyna og koser ekstra med puta, ikke for å skjekke om den fortsatt er fuktig fra kvelden før, men fordi jeg tenker på en spesiell og gleder meg til dagen som kommer, fordi jeg har håp om at ting vil ordne seg og jeg snart vil ha denne spesielle i nærheten igjen. Det er de dagene jeg er forelsket.
Men tilbake til start. Eller slutt. Jeg har ingen konklusjon. Jeg bare lufter hjernen min. Bare skraper litt på toppen. Det er mer her, hvis du bare ser eller eller jeg selv greier å sette det i ord. Men akkurat nå er det nok. La meg sove. Så får vi se hvilken farge det blir imorgen.
Personlig så falt jeg hardt. Og langt. Og selv om jeg har lært mye siden da, er det ikke nødvendligvis noe jeg vil oppleve igjen. Det tok meg et helt år å komme meg opp igjen. Og det er jævlig lenge. Men så kommer spørsmålet: Hvorfor er jeg da villig til å satse på et nytt forhold?
Nå må vi begynne å tenke over om ting er verdt det, det gode veid opp mot det dårlige. Er den tiden du er glad verdt, og god nok for at du skal tåle det som evt. kommer senere?
Si du har driti på leggen, si du har kommet deg opp igjen. Si du har innledet et nytt forhold. Si du driter på leggen igjen. Så er det bare å si: Now press repeat. Vil dette pågå for alltid, til du evt. finner en du vil leve med for resten av livet, eller er det mulig å komme til et punkt hvor du har falt så hardt og så mange ganger at du finner ut at det ikke lenger er verdt det? Er det mulig å komme til et punkt hvor du tenker at du ikke gidder mer, ikke livet som sådan, men at du ikke gidder å bedrive kjærlighet til andre enn dine venner og din familie? At romantiske forhold er å sløse bort tiden, eller ihvertfall å dømme seg selv til evig pine, som igjen er noe de fleste vil velge bort hvis sjansen byr seg..?
Kan altfor mange dårlige erfaringer tilslutt føre til en avslutning av kjærligheten?
Vi er dyr. Ikke prøv å få meg til å tro noe annet. Du har kanskje et annet syn enn meg, det får så være, og bare lev med meg på dette. Vi er dyr. Vår mening i livet er å virdeføre rasen. Altså, finn deg en make, par deg og lag så mange unger som mulig. Basic biologi. Jeg vil tørre å påstå at dette er også grunnen til at vi fortsetter å utsette oss for slik pine som kjærligheten kan føre med seg. Vi prøver, driteer på leggen, mislykkes og hva gjør vi? Jo, prøver igjen. For vi har et instinkt som sier at det må vi. Har ingen tenkt på muligheten for å gå imot sine grunnleggende instinkter og bare slutte å gjøre «som naturen sier»?`For naturen dømmer oss til mye helvete. Og helvete er ikke gøy.
Men igjen, det å velge et liv uten kjærlighet. Det høres veldig trist ut. Drømmer vi ikke alle om eventyret? Hvor du finner en du lever lykkelig sammen med resten av ditt liv? Er det det vi fortsatter å håpe på? Det som får oss til å fortsette? Håpet om at det er en der ute som du kan tilbringe resten av ditt liv med? Men som ung, du forventer vel ikke å finne den nå? Så hva leter du etter nå? En å ha det gøy med? Bare akkurat nå. Noen gjør det. Jeg har møtt dem. Det har sikkert du og.
En av mine konklusjoner på dette er at vi er alle suckers på å følge instinktet. Men vi har jo heller ikke så mye valg at det gjør noe. Jeg skjønner det. Betyr ikke det at det suger noe mindre balle av den grunn. For problemet med dette er at det er ikke vårt grunnleggende instinkt vi følger, det er en virdreutviklet og modernisert versjon, som er konstruert for å leke og ha det, gøy, ikke for å finne den mest passende partneren for å matche dine gener og vidreføre rasen, som er utgangspunktet. Neida, ha det gøy er vel hovedpoenget. Her og nå. Men at en eller annen teit grunn er vi også utsyrt med følelser. Kan være en fin ting, men i denne sammenhenger er det ikke det. Vi er dyr. Greit nok det. Dyr puler rundt med de de finner passende, lager unger og vidrefører rasen. Vi er dyr. Vi puler rundt med de vi finner passende. Unger lager vi og, men vent litt med den akkurat nå. Orker ikke å gå for langt inn på psykologien i dette, men poenget er at bare noen fortsatt har og bruker aktivt instinktet. For noen vil svaret på dette være at mennesket er overordnet dyrene, vi er mer og har derfor følelser og oppfører oss anderledes, og er ikke bare dyr, men at vårt reprodusjonsrituale betyr mer enn bare vidreføring. Men hva skjer da når disse to typene mennesker møter hverandre? Kaos skal jeg si deg.
Basic biologi: Kvinner og menn er laget på forskellige måter. Når det gjelder valg av partner og reproduksjon fungerer de også forskjellig. Mannens rolle i dette er å få spredt sin sæd så mye som mulig så det kommer så mange etterkommere av ham som mulig. Helst med de beste damene, uten å måtte knytte seg no særlig til noen av dem. Greit nok. Kvinnens rolle i dette er å finne den mannen som har de beste genene og størst sannsynlighet for å kunne ta vare på avkommet. Det betyr at hvis en kvinne først finner en hun godkjenner som far til sine barn, eller modernisert, godkjenner som sexpartner, er dette en hun vil holde fast på for hun har gjort sitt valg og tror det er det riktige, og at partneren vil være trofast og oppdra ungene bra. Dette er hvorfor en kvinne knytter seg så mye mer til en mann etter, ehm, sex enn det mannen gjør. Det er et velkjent fenomen at jenta har mer følelser for sin gårsnatts sexpartner enn det han har for henne. Også grunnen til at sex på første date er vanligvis en litt teit ting, som kan føre til masse kaos.
Men det skal også sies at dette er stereotypen, som ikke gjelder for alle og begge kjønn kan bytte rolle. Det gjør de også. Så ikke si jeg ikke sa det.
Men så har vi også de som er av samme «type». De som har de samme verdiene angående sex og forhold, som lever sammen og fungerer. Men bare selv om de er av samme «type» betyr jo ikke det at de fungerer som et par, og vil kanskje å i grus de og. Hva gjør du da? Joda, bare les mine forrige linjer, prøv igjen. Og igjen. Til du enten finner den du ikke bæsjer på leggen med, eller til du gir opp, eller til du dør. Det er jo mulig det og. Bare la oss håpe det ikke er av selvmord du dør, etter å ha gitt opp...
Men så kommer det igjen. Hvor mange ganger må du prøve før du gir opp? Hvor langt ned må du falle før du finner ut at det ikke er verdt å klatre opp på toppen igjen? Når tipper du over kanten som tilslutt gjør deg så redd at du ikke klarer å fortsette, selv om en passende partner tripper foran deg og håper du vil gripe den hånden som strekker seg mot deg, selv om den selv er ødelagt av tidligere sprutbæsj? Kanskje har den mindre bæsj på seg enn det du har. Eller så har den bare fortsatt ikke gitt opp og håper fortsatt at det er noe i verden som er verdt å kjempe for. Som deg.
Er ikke du verdt å kjempe for?
For du mente det samme en gang i tiden, du og.
Jeg har mine dager. Dager jeg vil gi opp. Dager jeg tar ut alle mine piercinger, tar på meg jeans og grå t-skjorter og tripper rundt smilende, håper at ting vil forandre seg og at alt vil bli bedre, og jeg vil slippe alle fordommer. Dager jeg desperat vil være en i mengden. Dager jeg ruller meg inn i dyna så jeg bare såvidt får puste, og håper jeg bare kan sovne og våkne når ting har ordnet seg.
Jeg har mine dager. Dager jeg vil fortsette. Dager jeg tar på meg noe annet enn bare svart, for svart virker så mørkt. Dager jeg smiler når jeg våkner, og ruller meg inn i dyna og koser ekstra med puta, ikke for å skjekke om den fortsatt er fuktig fra kvelden før, men fordi jeg tenker på en spesiell og gleder meg til dagen som kommer, fordi jeg har håp om at ting vil ordne seg og jeg snart vil ha denne spesielle i nærheten igjen. Det er de dagene jeg er forelsket.
Men tilbake til start. Eller slutt. Jeg har ingen konklusjon. Jeg bare lufter hjernen min. Bare skraper litt på toppen. Det er mer her, hvis du bare ser eller eller jeg selv greier å sette det i ord. Men akkurat nå er det nok. La meg sove. Så får vi se hvilken farge det blir imorgen.
lørdag 22. mars 2008
Påskesamling på Sjøgaren!
Hvis du lurte; Dette er føttene mine.
Påsken har kommet, i år også, litt tidligere enn vanlig, men ikke mindre her av den grunn. Jeg tror jeg ikke snakker bare for meg selv når jeg sier at påska burde ha holdt seg litt lenger unna enn det den gjorde iår. Selv hadde jeg bare litt over to uker med skole før det var en ny ferie på gang og jeg hadde derfor ikke tid til å bygge opp den vanlige "jeg hater skolen og trenger desperat en pause før jeg sykemelder meg på ubestemt tid for psykisk ustabilitet". Uten dette er en ferie litt slitsomt, og jobber egentlig imot sin mening. Og siden min ferie nå skulle bestå av maksimal chilling på Juventes uoffisielle rotehøl Sjøgaren var dette spesielt teit timing. Siden det ikke er noe annet å gjøre der enn å sove så lenge som mulig, spise frokost på brygga eller på gresset innenfor siden det ikke blåste så jævlig der, sole seg/ prøve å få varme ut av sola, noe som er lettere for meg enn for de fleste siden jeg så og si bare har svarte klær. Det betyr at jeg også kan ha mindre klær enn alle andre. Slikt er gøy^^ Jo mindre klær, jo mere morro!
Jeeez, vel resten av dagene går for det meste ut på å gå på butikken, uansett om du har noe der å gjøre eller ikke, for har du ikke det har du det alikevel, som en gåtur siden alle dine venner må dit siden de er dårlige på å prioritere og organisere mat og penger. Så tur til butikken, lage mat, spise mat, vente litt så spise mer mat. Det er ikke noe annet å gjøre der enn å spise. Det er en stor kjedespiseorgie altså. Morro...
Har du derimor funnet deg noen å rote med så er du heldig, for da har du andre ting å stappe i munnen og dermed mindre sjanse for ehm, diverse, bl.a. kvalme, overmetthet, som igjen fører til, hvis vi er heldige, oppkast, overvekt, diabetes, hjerte-og karsykdommer, kreft, leverskader, schizofreni og diverse mentale sykdommer, malaria, vannkopper, rabies, depresjon og økt fare for selvmord og murstein i hodet. Så det så. Vi single lever farlig...!
Noe som er vedt å nevne i denne sammenheng er at, ja som jeg har snakket om før, påska kom tidlig, men sammenlagt med den globale oppvarmingen og alt det der så jevna det seg litt ut på hvor i "vårprosessen" naturen var. Så jeg trupper opp i Converse og lett sommerjakke og føler meg komfortabel med fremgangen og varmen og alt som er rundt. Brun blir jeg og. For frokost skal spises ute. Sånn er det bare. Og ikke bare frokost. Etter det er det te og nøtter. Masse te. MASSE! Tror aldri jeg har drukket så mye te på så liten tid som jeg har denne uka. Te er bra. Meeeen ihverftall. Etter flere, ehm, morgener?, formiddager sier vi, med frokost, te og nøtter i sola skifter plutselig været og vi er alle fanget inne i hytta med masse snø rundt oss, ingen buss som går på to dager og alfor mange mennesker på et altfor lite sted og altfor mange mennesker som ikke er glad i personlig hygiene. Sånt blir man gal av. Jeg tok første buss etter jeg våkna straka vegen hem, når bussene endelig begynte å gå igjen. Det var ikke det at det ikke var koselig, men for mye av det gode kan bli litt overveldene i lengden det og. Så hem dro eg. (Og ja, jeg har snakka for mye med folk med dialekt så jeg skarrer i tankene og sier eg og hem..)
Noe jeg faktisk greide å prestere var å ikke ta opp kameraet i detheletatt under hele samlinga. Det er uvandt. Rart. Så ingen bilder. Men så er det ikke så mye nytt å ta bilde av heller, det er det. For på Sjøgaren er det så og si de samme folka som kommer og de samme folka som sitter i de samme stolene og sofaene og gjør det de alltid gjør, som er å spise. Så jeg kan hente frem noen gamle bilder hvis noen vil se, men ellers gidder jeg ikke.
Jeg fant, mista og fant igjen lua mi! (Eller, fikk den tilsendt etter å ha vært rundt hele Norge, mista og funnet igjen av Hedda my løøøv!)
Idag er det fullmåne. *peke*
(made u look)
Påskeaften ble ikke helt som jeg hadde forventet eller planlagt. Det var teit. Men ikke noe jeg kan gjøre noe med nå uansett. Bare vente til neste år=) Framtiden har mye i vente for meg nå føler jeg. Ting som ikke er bestemt. Det er deilig. Hva skal jeg? Jeg skal ha pause. Jeg skal få tilbake/ finne meg selv. Jeg skal dyrke. Grønnsaker og kjærligheten. Jeg skal bli brun. Jeg skal snakke med noen. Noen jeg ikke ennå har møtt. Jeg gleder meg. God natt alle sammen. Ikke bli suicidale og sånt. Selv om jeg ofte har problemer med det selv så prøv ditt beste for å høre på Nøve når hun sier det beste: JA til KJÆRLIGHET! Og kjærlighet; vær snill med meg, for jeg trenger ikke mer kødd. Takk.
Har jeg ikke digge føtter?
Påsken har kommet, i år også, litt tidligere enn vanlig, men ikke mindre her av den grunn. Jeg tror jeg ikke snakker bare for meg selv når jeg sier at påska burde ha holdt seg litt lenger unna enn det den gjorde iår. Selv hadde jeg bare litt over to uker med skole før det var en ny ferie på gang og jeg hadde derfor ikke tid til å bygge opp den vanlige "jeg hater skolen og trenger desperat en pause før jeg sykemelder meg på ubestemt tid for psykisk ustabilitet". Uten dette er en ferie litt slitsomt, og jobber egentlig imot sin mening. Og siden min ferie nå skulle bestå av maksimal chilling på Juventes uoffisielle rotehøl Sjøgaren var dette spesielt teit timing. Siden det ikke er noe annet å gjøre der enn å sove så lenge som mulig, spise frokost på brygga eller på gresset innenfor siden det ikke blåste så jævlig der, sole seg/ prøve å få varme ut av sola, noe som er lettere for meg enn for de fleste siden jeg så og si bare har svarte klær. Det betyr at jeg også kan ha mindre klær enn alle andre. Slikt er gøy^^ Jo mindre klær, jo mere morro!
Jeeez, vel resten av dagene går for det meste ut på å gå på butikken, uansett om du har noe der å gjøre eller ikke, for har du ikke det har du det alikevel, som en gåtur siden alle dine venner må dit siden de er dårlige på å prioritere og organisere mat og penger. Så tur til butikken, lage mat, spise mat, vente litt så spise mer mat. Det er ikke noe annet å gjøre der enn å spise. Det er en stor kjedespiseorgie altså. Morro...
Har du derimor funnet deg noen å rote med så er du heldig, for da har du andre ting å stappe i munnen og dermed mindre sjanse for ehm, diverse, bl.a. kvalme, overmetthet, som igjen fører til, hvis vi er heldige, oppkast, overvekt, diabetes, hjerte-og karsykdommer, kreft, leverskader, schizofreni og diverse mentale sykdommer, malaria, vannkopper, rabies, depresjon og økt fare for selvmord og murstein i hodet. Så det så. Vi single lever farlig...!
Noe som er vedt å nevne i denne sammenheng er at, ja som jeg har snakket om før, påska kom tidlig, men sammenlagt med den globale oppvarmingen og alt det der så jevna det seg litt ut på hvor i "vårprosessen" naturen var. Så jeg trupper opp i Converse og lett sommerjakke og føler meg komfortabel med fremgangen og varmen og alt som er rundt. Brun blir jeg og. For frokost skal spises ute. Sånn er det bare. Og ikke bare frokost. Etter det er det te og nøtter. Masse te. MASSE! Tror aldri jeg har drukket så mye te på så liten tid som jeg har denne uka. Te er bra. Meeeen ihverftall. Etter flere, ehm, morgener?, formiddager sier vi, med frokost, te og nøtter i sola skifter plutselig været og vi er alle fanget inne i hytta med masse snø rundt oss, ingen buss som går på to dager og alfor mange mennesker på et altfor lite sted og altfor mange mennesker som ikke er glad i personlig hygiene. Sånt blir man gal av. Jeg tok første buss etter jeg våkna straka vegen hem, når bussene endelig begynte å gå igjen. Det var ikke det at det ikke var koselig, men for mye av det gode kan bli litt overveldene i lengden det og. Så hem dro eg. (Og ja, jeg har snakka for mye med folk med dialekt så jeg skarrer i tankene og sier eg og hem..)
Noe jeg faktisk greide å prestere var å ikke ta opp kameraet i detheletatt under hele samlinga. Det er uvandt. Rart. Så ingen bilder. Men så er det ikke så mye nytt å ta bilde av heller, det er det. For på Sjøgaren er det så og si de samme folka som kommer og de samme folka som sitter i de samme stolene og sofaene og gjør det de alltid gjør, som er å spise. Så jeg kan hente frem noen gamle bilder hvis noen vil se, men ellers gidder jeg ikke.
Jeg fant, mista og fant igjen lua mi! (Eller, fikk den tilsendt etter å ha vært rundt hele Norge, mista og funnet igjen av Hedda my løøøv!)
Idag er det fullmåne. *peke*
(made u look)
Påskeaften ble ikke helt som jeg hadde forventet eller planlagt. Det var teit. Men ikke noe jeg kan gjøre noe med nå uansett. Bare vente til neste år=) Framtiden har mye i vente for meg nå føler jeg. Ting som ikke er bestemt. Det er deilig. Hva skal jeg? Jeg skal ha pause. Jeg skal få tilbake/ finne meg selv. Jeg skal dyrke. Grønnsaker og kjærligheten. Jeg skal bli brun. Jeg skal snakke med noen. Noen jeg ikke ennå har møtt. Jeg gleder meg. God natt alle sammen. Ikke bli suicidale og sånt. Selv om jeg ofte har problemer med det selv så prøv ditt beste for å høre på Nøve når hun sier det beste: JA til KJÆRLIGHET! Og kjærlighet; vær snill med meg, for jeg trenger ikke mer kødd. Takk.
Har jeg ikke digge føtter?
onsdag 12. mars 2008
FRISTIL!
Hei igjen. Nå har jeg endelig vært på Fristil kurs igjen, etter en altfor lang pause. Var nå tilbake som kjøkkenansvarlig! Wohooo! Morro^^ Noe som betyr at jeg er ikke hjelpis, ikke leder og ihvertfall ikke hovedleder, men på siden på en måte, alene men en del av teamet allikkavel. Vanskelig det her. Anywho, det betyr at jeg setter megselv vedsiden av hovedleder egentlig. Haha, jeg er kul. Så jeg fikk masse kjøkkenbitcher som jeg fikk daske rundt på kjøkkenet når jeg ville. Hihi^^ Både hjelpis og leder og tilogmed hovedleder var dasket av meg. Føler meg så mektig. Prøve å ikke la det gå til hodet på meg=P Makt er ikke bra for lille meg. Men kanskje bare litt..?
Å være kjøkkenansvarlig går vel mest ut på å lage mat, rydde opp etter alle andre, så lage mat til megselv siden jeg sjeldent spiser det alle andre spise, stakkars kjøttetere som de er, så jeg lagde min egen mat etter på. Så ca 1times pause, så pån igjen for å lage mer mat. Litt slitsomt i lengden, må vel innrømmes.. Men det betydde at på alle ting som jeg ikke liker, dvs. div. leker ala navneleker og denslags, ja, da kan jeg rømme. Og diskret hviske inn i øret til Valgeir at jeg har viktige ting å gjøre på kjøkkenet^^Hihi. So i run away! Far away! Eller, inn på kjøkkenet ihvertfall.. Kosli det.
Men siden jeg hele tiden var på kjøkkenet og aldri orka å spise når alle andre spiste, var jeg sjeldent ute med elevene og ble mindre kjent med dem enn de andre lederene.
Sånn måtte det bare bli, men det var litt trist, siden de virket veldig søte=) Så vi hadde noen litt kjedelig møter, masse fine og koslige.
Og etter en interessant manndomsprøve med tampongrekvisitter hadde vi noen igjen, og hva gjør vi med tamponger som ikke skal brukes...? Hmmm...
Jo! Vi putter dem i munnen, fyller på med cola og vann, ser hvor mye de utvider seg og håper på det beste^^
Koslig kurs, koslige elever, koslige ledere, koslig steming og digg mat=P Supert! Hadde en kjempefin helg! Savner...<3
Å være kjøkkenansvarlig går vel mest ut på å lage mat, rydde opp etter alle andre, så lage mat til megselv siden jeg sjeldent spiser det alle andre spise, stakkars kjøttetere som de er, så jeg lagde min egen mat etter på. Så ca 1times pause, så pån igjen for å lage mer mat. Litt slitsomt i lengden, må vel innrømmes.. Men det betydde at på alle ting som jeg ikke liker, dvs. div. leker ala navneleker og denslags, ja, da kan jeg rømme. Og diskret hviske inn i øret til Valgeir at jeg har viktige ting å gjøre på kjøkkenet^^Hihi. So i run away! Far away! Eller, inn på kjøkkenet ihvertfall.. Kosli det.
Men siden jeg hele tiden var på kjøkkenet og aldri orka å spise når alle andre spiste, var jeg sjeldent ute med elevene og ble mindre kjent med dem enn de andre lederene.
Sånn måtte det bare bli, men det var litt trist, siden de virket veldig søte=) Så vi hadde noen litt kjedelig møter, masse fine og koslige.Og etter en interessant manndomsprøve med tampongrekvisitter hadde vi noen igjen, og hva gjør vi med tamponger som ikke skal brukes...? Hmmm...
Jo! Vi putter dem i munnen, fyller på med cola og vann, ser hvor mye de utvider seg og håper på det beste^^Koslig kurs, koslige elever, koslige ledere, koslig steming og digg mat=P Supert! Hadde en kjempefin helg! Savner...<3
tirsdag 19. februar 2008
Juventeskolen!
Jeeezzzz... Lenge siden sist. Livet i segselv er slitsomt vettu. Men, I´m back. For now. Alt virker liksom lenge siden jeg blogga sist etter desember. (som for de som ikke har fulgt med eller ikke gidder å stalke meg i bloggen min, var den mnd jeg hadde julekalender for megselv og hadde task hver dag som måtte dokumenteres, hver dag...)
Det har vært en hektisk tid. Jeg har akkurat vært utplassert på et hotellkonditori i to uker og jobba fulltid der. Var gøy det=) Bare det at det var tre timers reisetid hver dag, sammenlagt da, men allikkavel. Det er tre timer av dagen som går med. Det er nesten 1/5 av dagen min det. (Ja jeg gadd faktisk å regne ut det)
Så var det Juventeskolen! Det fikk jeg, hihi, fri fra jobben på fredagen for, siden jeg skulle vært med å fixe sånn (uhu! KjøkkenANSVARLIG! Ohyeah!) Så har jobbe rævva av meg fra fredag til mandag, men har vært så sinnsykt gøy også! Altfor liten tid til å være sosial, men prøvde å ta meg tid til det innemellom. Beklager til alle de som følte jeg ikke var der nok. Jeg vet dere elsker meg=P Men jeg elsker dere også, så vi er skuls=) Jeg lagde bl.a. kake siden Lisa hadde bursdag!, og siden vi var så mange måtte vi ha masse kake.
Liga var også lovet en kake etter at jeg bestakk henne på KV/DW forrige helg. For de som ikke ser hva det står: det står: To Liga, Thanks for being bribable, for desom ikke kan engelsk, Til Liga, Takk for at du er mulig å bestikke^^.
Så den ene var til Lisa, den andre til Liga og den tredje til, ehm, meg^^ Fordi jeg er best! Haha, det står Oda Blå er BEST (uten nøtter) Skjønte ikke koffortheten i dette før lenge etter at jeg skrev det^^ Men det var jo fordi vi hadde nøtteallergikere der! Hallo-o? Hehe, bare tenk ivei dere=P
Ellers hadde Liga det svært gøy med å gaffateipe alt hun fant på kiostdisken til bordet.. Jaaaaa-h..
Og når jeg hadde tid, eller,. ehm, TOK meg tid til å være sosial endte jeg opp med å være harempike for pimp Valgeir^^ Tid vel brukt=P
Det har vært en hektisk tid. Jeg har akkurat vært utplassert på et hotellkonditori i to uker og jobba fulltid der. Var gøy det=) Bare det at det var tre timers reisetid hver dag, sammenlagt da, men allikkavel. Det er tre timer av dagen som går med. Det er nesten 1/5 av dagen min det. (Ja jeg gadd faktisk å regne ut det)
Så var det Juventeskolen! Det fikk jeg, hihi, fri fra jobben på fredagen for, siden jeg skulle vært med å fixe sånn (uhu! KjøkkenANSVARLIG! Ohyeah!) Så har jobbe rævva av meg fra fredag til mandag, men har vært så sinnsykt gøy også! Altfor liten tid til å være sosial, men prøvde å ta meg tid til det innemellom. Beklager til alle de som følte jeg ikke var der nok. Jeg vet dere elsker meg=P Men jeg elsker dere også, så vi er skuls=) Jeg lagde bl.a. kake siden Lisa hadde bursdag!, og siden vi var så mange måtte vi ha masse kake.
Liga var også lovet en kake etter at jeg bestakk henne på KV/DW forrige helg. For de som ikke ser hva det står: det står: To Liga, Thanks for being bribable, for desom ikke kan engelsk, Til Liga, Takk for at du er mulig å bestikke^^.
Så den ene var til Lisa, den andre til Liga og den tredje til, ehm, meg^^ Fordi jeg er best! Haha, det står Oda Blå er BEST (uten nøtter) Skjønte ikke koffortheten i dette før lenge etter at jeg skrev det^^ Men det var jo fordi vi hadde nøtteallergikere der! Hallo-o? Hehe, bare tenk ivei dere=P 
Ellers hadde Liga det svært gøy med å gaffateipe alt hun fant på kiostdisken til bordet.. Jaaaaa-h..
Og når jeg hadde tid, eller,. ehm, TOK meg tid til å være sosial endte jeg opp med å være harempike for pimp Valgeir^^ Tid vel brukt=P
onsdag 30. januar 2008
Vel overstått helvete
Endelig ferdig. ENDELIG! Drittmandler... Det har ikke vært gøy. Men er er tilbake på skolen etter at sykemeldingen som jeg trodde varte i 14 dager, men bare var 12, endte. Skuffa!!! Jaja. Er bedre enn å sitte på macen hele dagen og ikke gjøre en shit. Det er gøy i to dager, så blir det bare jævlig kjedelig. Så, jey! Noe å fylle dagene med! Som konserter! Fordi! I helga var jeg på Kattarock. En dag med bare konserter av folk som går på Katta, og ehm, vet ikke, men kanskje noen som ikke går der og..? Sikker. Men det var veldig fint. Selv om jeg tydligvis er veldig kresen på hva slags musikk jeg liker, var det to band som skilte seg ut og jeg var litt irritert når de gikk av siden jeg ville de skulle spille mer.
Og siden dette var nest siste dagen av sykemeldigen min fikk jeg streng beskjed om at jeg ikke måtte overanstrenge meg, for da vil blodet gå fortere gjennom kroppen og hvis skorpene i halsen da sprekker kommer jeg til å blø ihjel på noen minutter, ihvertfall ifølge far. Men jeg er litt tvilende på at det blir så ekstremt. MEN! Det er litt vanskelig å være på konsert og ikke få lov til å røre på meg! For jeg vil hoppe! Og digge! Og headbange! Og danse! Meeeeeen neida... Sånt er fyfy.
Men jeg ehm, kremt, "glemte" dette på slutten etter at "sikkerthetsansvarlige" ^^ >Tord jagde meg ut. For da måtte Hedda og jeg ta, ehm, ja, selvfølgelig: Hoppebilder. Dette var ehm, ikke heeeelt vellykket, men ja. Gøy var det ihvertfall. Selv om vi fikk sånn ti bilder av at jeg satser fordi kameraet mitt er teit og reagerer treigt. Fan, vil ha digitalt speilrefleks... Men vi fikk ÉTT! Hehe^^
Og siden dette var nest siste dagen av sykemeldigen min fikk jeg streng beskjed om at jeg ikke måtte overanstrenge meg, for da vil blodet gå fortere gjennom kroppen og hvis skorpene i halsen da sprekker kommer jeg til å blø ihjel på noen minutter, ihvertfall ifølge far. Men jeg er litt tvilende på at det blir så ekstremt. MEN! Det er litt vanskelig å være på konsert og ikke få lov til å røre på meg! For jeg vil hoppe! Og digge! Og headbange! Og danse! Meeeeeen neida... Sånt er fyfy. Men jeg ehm, kremt, "glemte" dette på slutten etter at "sikkerthetsansvarlige" ^^ >Tord jagde meg ut. For da måtte Hedda og jeg ta, ehm, ja, selvfølgelig: Hoppebilder. Dette var ehm, ikke heeeelt vellykket, men ja. Gøy var det ihvertfall. Selv om vi fikk sånn ti bilder av at jeg satser fordi kameraet mitt er teit og reagerer treigt. Fan, vil ha digitalt speilrefleks... Men vi fikk ÉTT! Hehe^^
onsdag 16. januar 2008
Endelig kvitt de drittmandlene!!!=D
Ja, for de som ikke var på msn igår og så nicket mitt, så har jeg altså fjærna mandlene. Legen sa de var STOOORE og BETENTE! Whohooo:D Bra de er ute ihvertfall da^^ Men det gjør også at jeg sitter her i senga mi, med macen på fanget og ikke gjør en shiit, og det skal jeg fortsette med de neste to ukene. Jeg har to sinnsyke høl i svelget som ser skikkelig jævlige ut. De er dekket med et sånt nasty hvitt belegg. Skikkelig ekkelt. Haha, kom så kan du se:D Jeg ble lettere dopa på morfin, og det var GØØØY! Gjorde meg salig og glad hele dagen^^ SÅ kom selvfølgelig denne dagen (aka dag 2) og alt var ikke så gøy lenger. Morfinen hadde forlatt meg og jeg satt igjen med vondt i halsen, sulten mage og analpiller. Supert.
Så hva gjør man/jeg når man/jeg sitter og kjeder meg i senga? JO! Det skal jeg fotelle deg! Jeg tar bilder av det vakre håret mitt. Ohyeah.
Og muttern sendte bruttern ut for å shoppe litt støff til meg. Det var koselig. For han kom hjem med EN LITER JORDBÆRSORBET=D, (og selv om jeg ikke er så veldig glad i jordbæris så gikk det ned. Det var en av de bedre jorbærisene jeg har smakt^^) og en bok jeg har lenge har hatt lyst på! Lykke!
Men alle sier jo at når man tar mandlene så går man ned masse, siden der er dritt å spise og sånt. Fair enough. Og at du får lov til å spise is i to uker. Men dette henger ikke helt sammen syntes nå jeg. For å sitte stille i senga i to uker og spise is blir du ikke akkurat skinny av. Tror heller det er motsatt. Men samma det. Jeg har fått ned en avokado, en kvart mango, noen oliven og en brødskive!, på to dager. Brødskiva ble jeg også overraska over! Satt og småspiste oliven så fant jeg plutselig ut at jeg ville ha en skive. Ost er namm<3
Men oppfordring til alle snille mennesker i denne verden (ja jeg vet det er få av dere, men det må da være NOEN av dere som leser bloggen min..?) til å ta med nam is eller sjokolade til meg. Kinderegg!! Gi meg kinderegg! VÆRSÅSNILLL!!!!!!??? Jeg vil ha kinderegg! Og gjør dere det vil jeg elske dere for evig! (en liten stund ihvertfall)
Så hva gjør man/jeg når man/jeg sitter og kjeder meg i senga? JO! Det skal jeg fotelle deg! Jeg tar bilder av det vakre håret mitt. Ohyeah. Og muttern sendte bruttern ut for å shoppe litt støff til meg. Det var koselig. For han kom hjem med EN LITER JORDBÆRSORBET=D, (og selv om jeg ikke er så veldig glad i jordbæris så gikk det ned. Det var en av de bedre jorbærisene jeg har smakt^^) og en bok jeg har lenge har hatt lyst på! Lykke!
Men alle sier jo at når man tar mandlene så går man ned masse, siden der er dritt å spise og sånt. Fair enough. Og at du får lov til å spise is i to uker. Men dette henger ikke helt sammen syntes nå jeg. For å sitte stille i senga i to uker og spise is blir du ikke akkurat skinny av. Tror heller det er motsatt. Men samma det. Jeg har fått ned en avokado, en kvart mango, noen oliven og en brødskive!, på to dager. Brødskiva ble jeg også overraska over! Satt og småspiste oliven så fant jeg plutselig ut at jeg ville ha en skive. Ost er namm<3
Men oppfordring til alle snille mennesker i denne verden (ja jeg vet det er få av dere, men det må da være NOEN av dere som leser bloggen min..?) til å ta med nam is eller sjokolade til meg. Kinderegg!! Gi meg kinderegg! VÆRSÅSNILLL!!!!!!??? Jeg vil ha kinderegg! Og gjør dere det vil jeg elske dere for evig! (en liten stund ihvertfall)
onsdag 9. januar 2008
Snøen og meg
Jada, snøen er her, og det må vi bare forholde oss til. Mange, inkulder meg er ikke så glad for dette når vi ferdes i byene. For der er det noe som kalles bilder. Og mange av dem. Og sammen lager de brun snø. Og slafs. Og for en som ikke liker å gå på halvstore steiner (steinstrand da) fordi jeg blir så sinnsykt provosert av å ikke ha feste i føttene. Same shit med snøen. Jeg sklir og blir vår på føttene og den lager bare shiit for meg.
MEN! Jeg gjør opprør! Mot slem snø! Eller, mot at jeg syntes virkelig ikke at vi må gi opp snøgleden bare fordi mesteparten av tiden vi tilbringer i den er vi sinte på den fordi den er i veien og gjør at bussen er forsinka, eller at vi blir gamle. For når vi var små ga vi vel faen i om det var vanskelig å komme seg opp bakken til bussen fordi det var snø/slafs/brun grøt der.
SÅ! Jeg begynte med å invitere mine frender til å lage snøhule og borg med meg så vi kunne ha krig og greier. Jeg begynte litt før de skulle komme, bare for å komme igang. Jeg skuffa til en haug. Så vi kunne ha det i en brøytebil- og livsfare fir sone. På lekeplassen uttafor. Jeg lagde en stor haug. Og jeg ble driitstøl! I ryggen! faen! Gjør vondt å puste jo! jaja. Jeg fikk trening da. Var gjennomsvett og lite lysten å å røre på meg generelt dagen etter. Den dagen endte jo selvfølgelig med at vi aldri kom oss ut og at vi bare satt i sofaen og spiste namme wok og så på film. Kosli det^^
Jeg fortsetter. Jeg har nevnt dette for en venn av meg som ikke bor her, aka bor langt borte. Ikke i Norge typ. Vi snakker. Blir inspirert av Tommy og Tigeren som alger masse sjuke snøting.
Jeg får meg oppdrag. Lag en kuk. En SNØKUK! En stor en! Dette skal jeg klare vettu^^ Den ble tilogmed oppkalt. Så dette er Andrés. Jeg fikk en svært detaljert beskrivelse også for å lage den^^ Den lille svarte klatten er meg som prøver å holde rundt, men som du kanskje skjønner er det litt vanskelig.jeg skal prøve å få et litt bedre bilde imorra.
Det morsomme med dette var da at, ja, jeg var så flink til å velge plassering. Hvor valgte jeg å lage den? (jeg tenkte faktisk ikke over dette før det var for sent..) På jordet vedsidena v en barnehage. Jah... Du leste riktig. Er det mulig ass...x) Og npr jeg holdt på begynte folk å hente ungene sine! Så de gikk fordi og noen kom bort for å snakke og jeg fikk tilogmed hjelp av en far! Haha! Dette var før jeg rulla ballene da, så det så bare ut som Monolitten. De trodde bare det var et høyt tårn. Dumme dumme mennesker. Jeg lager vel ikke tårn jeg. Jeg lager tissemenn! Det må de lære seg! Bare vent til du sovner på et sted du ikke burde, aka ikke i senga di (eller i min) så tegner jeg tissemann på deg! Jeg gjør nok det hvis du sovner i senga mi også faktisk. Haha, da er det ikke bare meg det blir kuk på! (1,2, hørtes det feil ut..? JAAAAA!)
Noe verdt å nevne (^^,) er at jeg var på tur med Bikkja. Ikke hunden min, men Eirin. Same shit. (haha same bæsj! (hva har skjedd med humoren min idag´a..?)) Anywho, vi hadde med kakao. Nok til ca to kopper. Litt mer. Eirin søler. Ja. Og det brenner seg laaaangt ned, helt til gresset! Wohoo! Og hun hadde en stoooor flekk i rævva. haha, Eirin har pissa på seg! *peke på og le* ^^, Og det at vi hadde akkurat nok til to kopper! SKUFFAAA!!! Men det var litt igjen da så det gikk fint=) Dette er også et fortreffelig eksempel på good vs. evil, kaldt vs. varmt, kakao vs snø. Kokende vann= drit varmt. Snø = drit kaldt. Se for deg: Eirin søler = varme overdose! Løsning = setter seg ned i snøen= alt er tilbake til normaltemperatur igjen^^ bare det å se henne trippe rundt og skriker varmt! kaldt! varmt! om hverandre, drit fett^^
Sorry Bikkja hvis jeg mobber deg for mye nå. Ikke meningen, det var bare så drit gøy^^ Gla i deg<3
MEN! Jeg gjør opprør! Mot slem snø! Eller, mot at jeg syntes virkelig ikke at vi må gi opp snøgleden bare fordi mesteparten av tiden vi tilbringer i den er vi sinte på den fordi den er i veien og gjør at bussen er forsinka, eller at vi blir gamle. For når vi var små ga vi vel faen i om det var vanskelig å komme seg opp bakken til bussen fordi det var snø/slafs/brun grøt der.
SÅ! Jeg begynte med å invitere mine frender til å lage snøhule og borg med meg så vi kunne ha krig og greier. Jeg begynte litt før de skulle komme, bare for å komme igang. Jeg skuffa til en haug. Så vi kunne ha det i en brøytebil- og livsfare fir sone. På lekeplassen uttafor. Jeg lagde en stor haug. Og jeg ble driitstøl! I ryggen! faen! Gjør vondt å puste jo! jaja. Jeg fikk trening da. Var gjennomsvett og lite lysten å å røre på meg generelt dagen etter. Den dagen endte jo selvfølgelig med at vi aldri kom oss ut og at vi bare satt i sofaen og spiste namme wok og så på film. Kosli det^^
Jeg fortsetter. Jeg har nevnt dette for en venn av meg som ikke bor her, aka bor langt borte. Ikke i Norge typ. Vi snakker. Blir inspirert av Tommy og Tigeren som alger masse sjuke snøting.
Jeg får meg oppdrag. Lag en kuk. En SNØKUK! En stor en! Dette skal jeg klare vettu^^ Den ble tilogmed oppkalt. Så dette er Andrés. Jeg fikk en svært detaljert beskrivelse også for å lage den^^ Den lille svarte klatten er meg som prøver å holde rundt, men som du kanskje skjønner er det litt vanskelig.jeg skal prøve å få et litt bedre bilde imorra. Det morsomme med dette var da at, ja, jeg var så flink til å velge plassering. Hvor valgte jeg å lage den? (jeg tenkte faktisk ikke over dette før det var for sent..) På jordet vedsidena v en barnehage. Jah... Du leste riktig. Er det mulig ass...x) Og npr jeg holdt på begynte folk å hente ungene sine! Så de gikk fordi og noen kom bort for å snakke og jeg fikk tilogmed hjelp av en far! Haha! Dette var før jeg rulla ballene da, så det så bare ut som Monolitten. De trodde bare det var et høyt tårn. Dumme dumme mennesker. Jeg lager vel ikke tårn jeg. Jeg lager tissemenn! Det må de lære seg! Bare vent til du sovner på et sted du ikke burde, aka ikke i senga di (eller i min) så tegner jeg tissemann på deg! Jeg gjør nok det hvis du sovner i senga mi også faktisk. Haha, da er det ikke bare meg det blir kuk på! (1,2, hørtes det feil ut..? JAAAAA!)
Noe verdt å nevne (^^,) er at jeg var på tur med Bikkja. Ikke hunden min, men Eirin. Same shit. (haha same bæsj! (hva har skjedd med humoren min idag´a..?)) Anywho, vi hadde med kakao. Nok til ca to kopper. Litt mer. Eirin søler. Ja. Og det brenner seg laaaangt ned, helt til gresset! Wohoo! Og hun hadde en stoooor flekk i rævva. haha, Eirin har pissa på seg! *peke på og le* ^^, Og det at vi hadde akkurat nok til to kopper! SKUFFAAA!!! Men det var litt igjen da så det gikk fint=) Dette er også et fortreffelig eksempel på good vs. evil, kaldt vs. varmt, kakao vs snø. Kokende vann= drit varmt. Snø = drit kaldt. Se for deg: Eirin søler = varme overdose! Løsning = setter seg ned i snøen= alt er tilbake til normaltemperatur igjen^^ bare det å se henne trippe rundt og skriker varmt! kaldt! varmt! om hverandre, drit fett^^Sorry Bikkja hvis jeg mobber deg for mye nå. Ikke meningen, det var bare så drit gøy^^ Gla i deg<3
tirsdag 1. januar 2008
Jul, romjul og nyttår^^
Det har vært jul. Og nyttår. Begge gikk forbi denne gang, ganske ubemerket. God mat var det da. (Then again, det var jeg som laget den...x)) Etter jul hadde jeg, som mange andre, tenkt meg til Tønsberg for Romjulshow. Dette startet vanglivis 26. des. De flytta det til 28., og da var jeg litt sur.
For det betyr mange dager extra med folk jeg ikke vil være med nå. (Mitt motto når sånt skjer: kos med pus. Da blir alt bedre. Og det blir det.) Og at jeg får mindre tid med de jeg vil være sammen med, nemlig Juventefolka. Men Juvente ble det.
Nyttårsaften ble feiret ved at jeg fikk ansvaret for all mat, til nesten 30 stk, uten at jeg hadde meldt meg frivillig til å være med på matlaginga. Jeg liker det jo, så det er ikke noe stress, men bare jævlig ironisk^^ Maten var nam. Så var det opp til Slottsfjellet. Der var det masse fulle midreåringe som likte å holde rakettpinnen i hånden mens de tente på. Brannskader, jatakk! Det å få raketten til å sprenge på bakken var også svært populært. Morro det her... Jeg gleder meg virkelig til neste år. Hvis det blir sånn at fyrverkeri privat blir forbudt. For jeg hater det. Det er fint på avstand og alt sånt, men jeg er virkelig redd når de sprenger rett ved meg. Og det sørger folk for ganske grundig. Fan ta folk som ikke greier å ta ansvar, eller sagt sånn, folk som drikker så mye at de ikke greier å ta ansvar.
Hvem teller hvor mange som ble skadet iår?
På vei hjem fra Slottsfjellet var det derimot mye mer festlig. Satt på med snille Ida som har lånt bil av sin far. På vei ned til bilen er dedt noen som roper at det er fest på Borgheim eller noe sånt. Og siden vi dro litt før de andre tenkte vi at vi kunne dra innom denne festen, eller ihvertfall råne litt ordentlig rundt omkring en liten stund. Og det greide vi. Og vi fant festen. Den var mer på Teie enn på Borgheim, men who cares. Vi kjørte forbi festen! Ohyeah, vi er kule ass^^ Møtte masse kjentfolk på sånne rare steder. Ex bensinstasjonen som vi stoppet på for å få litt godispåfyll, siden vi hadde spist opp alt Ida hadde i bilen. Der traff vi Sylvelin og typen og hele sulamitten. Og Mari-Marte og Ola var også der men de løp når vi kom for å hilse på dem, så jeg gjetter de ikke ville snakke med oss. Men det morsomme kom når vi på vei tilbake ruller ned vinduet og roper til de fulle menneskene langs veien : VI ER EDRU NOK TIL Å KJØRE! haha, det var gøy. Og så snudde vi og kjørte tilbake fordi dem en gang til og skrek : JEG KAN FINNE NESA MI! Også tilbake igjen. Dritgøy^^ Som Ida sa, dette er Juventefolk på sitt beste, oppfører seg som fylliker og syntes det er dritfett, bare fordi vi gjør narr av alle andre som faktisk er fulle. Men det er jo det!
Sjøgaren har masse inrenregler. De er det bare å lære seg. Ex, skriv navn på all mat som tilhører deg. Mat uten navn = felles
. Mat med navn kan du ta litt av, eks smør og sånt.
Mat du har, men egentlig ikke vil ha allikkavel, eks brus som ikke smakte noe godt fordi den er laget av et crappy lite firma som har bæsja i maskinen og satt "julebrus"etikkett på. Eller, ja jeg vet ikke helt hva det er for noe. Men hvis dette oppstår skriver du "FELLES".
Enjoy!
For det betyr mange dager extra med folk jeg ikke vil være med nå. (Mitt motto når sånt skjer: kos med pus. Da blir alt bedre. Og det blir det.) Og at jeg får mindre tid med de jeg vil være sammen med, nemlig Juventefolka. Men Juvente ble det. Nyttårsaften ble feiret ved at jeg fikk ansvaret for all mat, til nesten 30 stk, uten at jeg hadde meldt meg frivillig til å være med på matlaginga. Jeg liker det jo, så det er ikke noe stress, men bare jævlig ironisk^^ Maten var nam. Så var det opp til Slottsfjellet. Der var det masse fulle midreåringe som likte å holde rakettpinnen i hånden mens de tente på. Brannskader, jatakk! Det å få raketten til å sprenge på bakken var også svært populært. Morro det her... Jeg gleder meg virkelig til neste år. Hvis det blir sånn at fyrverkeri privat blir forbudt. For jeg hater det. Det er fint på avstand og alt sånt, men jeg er virkelig redd når de sprenger rett ved meg. Og det sørger folk for ganske grundig. Fan ta folk som ikke greier å ta ansvar, eller sagt sånn, folk som drikker så mye at de ikke greier å ta ansvar.
Hvem teller hvor mange som ble skadet iår?
På vei hjem fra Slottsfjellet var det derimot mye mer festlig. Satt på med snille Ida som har lånt bil av sin far. På vei ned til bilen er dedt noen som roper at det er fest på Borgheim eller noe sånt. Og siden vi dro litt før de andre tenkte vi at vi kunne dra innom denne festen, eller ihvertfall råne litt ordentlig rundt omkring en liten stund. Og det greide vi. Og vi fant festen. Den var mer på Teie enn på Borgheim, men who cares. Vi kjørte forbi festen! Ohyeah, vi er kule ass^^ Møtte masse kjentfolk på sånne rare steder. Ex bensinstasjonen som vi stoppet på for å få litt godispåfyll, siden vi hadde spist opp alt Ida hadde i bilen. Der traff vi Sylvelin og typen og hele sulamitten. Og Mari-Marte og Ola var også der men de løp når vi kom for å hilse på dem, så jeg gjetter de ikke ville snakke med oss. Men det morsomme kom når vi på vei tilbake ruller ned vinduet og roper til de fulle menneskene langs veien : VI ER EDRU NOK TIL Å KJØRE! haha, det var gøy. Og så snudde vi og kjørte tilbake fordi dem en gang til og skrek : JEG KAN FINNE NESA MI! Også tilbake igjen. Dritgøy^^ Som Ida sa, dette er Juventefolk på sitt beste, oppfører seg som fylliker og syntes det er dritfett, bare fordi vi gjør narr av alle andre som faktisk er fulle. Men det er jo det!
Sjøgaren har masse inrenregler. De er det bare å lære seg. Ex, skriv navn på all mat som tilhører deg. Mat uten navn = felles
. Mat med navn kan du ta litt av, eks smør og sånt.
Mat du har, men egentlig ikke vil ha allikkavel, eks brus som ikke smakte noe godt fordi den er laget av et crappy lite firma som har bæsja i maskinen og satt "julebrus"etikkett på. Eller, ja jeg vet ikke helt hva det er for noe. Men hvis dette oppstår skriver du "FELLES". Enjoy!
Abonner på:
Innlegg (Atom)