6.des

Lappen sier: Bak pepperkaker med hjerte- og lungesyke barn. Ja, Oda, vær snill, det er snart jul... Kanskje ikke noe nytt at jeg, ehm, misliker barn, og at en kveld med masse unger og deres foreldre som hjelper til med å dømme denne planeten til undergang ved å pule uten beskyttelse, er muligens ikke det jeg ville sagt meg frivilig til hver dag. Men en dag må da gå.Og det gjorde det. Min teori er at barn som er syke har en annen livserfaring og syn på livet, som gjør dem anderledes enn andre barn. For det er oppførselen deres som plager meg. Men disse barna hadde en ydmykhet ovenfor alt, som gjorde dem til de nydligste ungene jeg har møtt! Spesielt når de skal gå, og en løper mot meg, kaster seg i armene på meg, "hopper" opp på hofta mi, stirrer lenge inn i øynene mine og ber meg å farge håret blått så hun kan kjenne meg igjen, hvis jeg skal være så teit at jeg dumper og må ta året på nytt. (Hun sa ikke det siste, men jeg sa til henne at neste år så går jeg ikke på skolen, og er ute og jobber og vil derfor sannsynligvis ikke være med på skoleprosjektet, som det var... ) Jeg sippa meg hele veien hjem, for det er så utrolig trist å tenke på at disse, nydelige, ungene er syke. Veldig syke. Selv om man ikke kan se det på dem. Men then again, grunnen til at de er så nydelige er jo at de er syke. Så skal vi begynne å håpe på syke barn så de blir bedre som mennesker..?