onsdag 1. oktober 2008

Bergen, Uke 2

Den Perfekte Gulrot (ifølge Hedda, tha skrellah)

Oy, tiden har gått fort. Det er allerde TO uker siden jeg kom. Hmmm, men godt brukt tid har det jo også vært (kremt, kremt..) En ukes skole er nå avsluttet og erstattet av høstferie. Det passer meg helt fint. Både siden det betyr jeg har litt ekstra tid til å "tygge på" og fordøye alle de nye intrykka jeg har fått fra skolen. OG at det betyr at jeg har litt tid til å lese med opp på det folka har gjennomgått de fem svært ubehagelige ukene jeg tilbragte i Oslo. Ikke det at jeg faktisk har fått meg til å åpne en skolebok iløpet av ferien ennå. Men den tid kommer (forhåpentligvis). MEN! Jeg har nemlig vært opptatt! Fredagen dro jeg rett etter skolen til flyplassen, møtte mine fellow-bergenser-PKere og tok flyet til Oslo (jada, veeeet. Fly er fy.) SÅ var det rett på bussen, sitte der i to timer, rett inn i bil og til butikken, fylle 6 handlevogner med diverse godsaker og så til skolen vi skulle være for å lage mat til 100stk på én time. Vi ble én time forsinka^^ Dette er altså starten på Sjenkekontrollen! Som, som alltid, var dritfett!=D

Senere på kvelden, da maten var på vei ut igjen hos mange, trippet jeg og min slave(ogås kalt Valgeir) opp på kjøkkenet igjen, for vi hadde et oppdrag! Haha! Morro^^ Fordi! Ingunn fylte 20år! Og detta er jo stooooort! Og da måtte vi ha stor kake og. Det sier jo seg selv..? Jeg fant ut at jeg ville lage en marsipankake. Heldigvis for meg så hadde de ferdige kakebunner og tilogmed trekkmarsipan i butikken så jeg trengte verken å piske flere liter med eggedosis eller kjevle marsipan for hånd. Men det var litt smertefullt unasett når marsipanen skulle legges på kaken. For dette tok nemlig bl.a Valgeir og Liv ansvaret for. Lapping er stikkordet her. Lapping. Jeg snudde meg andre veien og lagde marispanroser istedet. Jeg orket ikke å se på. Men med en dash rosa eggehviteglasur, noen lavkvalitetsmarispanroser, knopper og diverse kruseduller, (+ at det var rimelig mørkt i rommet vi serverte kaka i) var det (nesten) ikke synlig. Den smakte godt, folk var fornøyde og Ingunn var happy. Hva mer kan man ønske seg?
En vellykket helg, med kjøkkenkos på alle plan (ehm... ikke sånn! Ennå! Jeg ble utfordret til å ha meg MENS jeg laget Juventemat, hehe. Skal nok få det til en gang^^) Anywho, en fin helg, med masse flinke foredragsholdere og masse engasjerte 14izzer^^ Vi kan nok redde verden jah=)

Ellers har ejg vært i Oslo et par dager. Det var ehmm... Interressant. Hang masse med Eirin, som var supert! Men minte meg på, ehm, hvorfor jeg kom hit. Hehe, eller, jeg vil vel ikke si jeg rømte, men alt er mye bedre for meg og jeg har det mye bedre med meg selv og med andre ting her enn jeg gjorde i Oslo. Og bare den følelsen syntes jeg er verdt å flytte for.. Og selv om jeg hadde savna folka mine og deilige Oslo, så gledet jeg meg egentlig bare til å komme tilbake til Bergen. Så nå er jeg tilbake, og er førnøyd emd det. Ihvertfall for øyeblikket^^ Men Eirin, chai latté med deg slår alt uansett hvor fint det er i regnbyen<3











NÅ snakker vi deilig bil!!!

onsdag 24. september 2008

Bergen, Uke 1 (del 2)

Hvordan jeg greier å klusse til ting på en så fantastisk måte tror jeg må være en medfødt gave..

Ok, tar kanskje litt vel hardt i når jeg sier det sånn, men er mye kaos nå for tiden. Ihvertfall inne i holdet mitt. Der står det aldri stille. For der er det tettpakka av ting som;

- Min fantaktiske timing sendte meg til en skole som skulle ha fire prøver den uka jeg begynte. Supert. Da blir det mye lesing, siden jeg kremt kremt*, henger litt etter.

-Jeg har ikke tid til å lese, for jeg har så mye annet å gjøre. Som å være med å lage gigantisk banner med Naturvernsforbundet, som sikker snart blir et eget lite blogginlegg, så fort det faktisk skjer noe. Også må jeg rundt omkring overalt for å fixe ting. Jeg har bl.a. vært på biblioteket og fått meg lånekort (*stolt) så jeg kan lese enda flere bøker i den tiden jeg ikke har. Supert...

-Jeg er på skolen til ca 1500, så tar bussen hjem(tar 40min + ventetid), går innom noe smart jeg må fixe på veien (idag var det Rimi) og poff! Så er klokka 6 før jeg i dethele tatt har fått satt meg ned. (har vanligvis laga middag i mellomtiden da)

-Så har jeg Juventeting som må jobbes med. Jeg er jo så smart at selv etter jeg sa til megselv at jeg ikke skulle ta på meg hovedansvaret for kjøkkenet på SK så gjorde jeg det allikkavel. De slemme (fine) slemme menneskene manipulerer meg! Eller så er jeg bare lett påvirkelig, naiv eller bare dum. Eller så elsker jeg bare Juvente litt for mye. Jeg håper på den siste=)

-Og jeg tilbringer mye tid på nettet. (some ENDELIG har kommet, men kan ikke si det virker så bra. Blir logga av MSN ca hvert 7.minutt) Dette gjør jeg fordi jeg prøver å finne en ny leilighet, kollektiv eller hybel. Fordi den jeg har er så liten at jeg kreperer snart. Koslige folk, men jævla lite! Faen.. Og prøver å finne noe som er litt uttafor byen, aka billigere og mer plass, og som er i retning av skolen, og har ikke altfor lang vei til skolebussen. Men så må jo alt times for vet ikke når jeg kan dra herfra, vet ikke når jeg kan flytte inn andre steder grunnet grunn nr.1, og masse kaos. Har vært på visning idag. Men blir ikke noe av den tror jeg.

-Og noe som dessverre (desssverre fordi jeg virkelig burde fokusere på andre ting akkurat nå) er mer dominant i tankene enn det det burde være er mitt endesløse kjærlighetskaos. For de som har hørt litt vet at dette er store saker. Er alltid det med meg og kjærligheten. Livet ville vært så mye enklere hvis jeg fikk litt fri fra sånt innemellom. Men så er det kjærligheten som gjør livet verdt å leve også da! (-sa den håpløse og ukurlige romantikeren) For håpet på at alt fixer seg tilslutt er jo grunnen til at jeg fortsetter å jobbe, fortsetter å lengte og fortsetter leve. Hva er vel et liv uten kjærlighet?

- Har du all tro kan
du flytte fjell,
men har du ikke kjærlighet
er du intet



(litt skummelt at de bytta ut kjærlighet med penger for å få det til å passe med tiden. Husker ikke helt når det var, men de gjorde det, en gang. Kristne folk tror jeg. Originalen er mye finere.)




Imorgen er det én uke siden jeg kom..

mandag 22. september 2008

Bergen, Uke 1

Ah.. Unnskyld alle sammen som har sett hit flere ganger uten at det har vært noe som et bilde nytt, men nå kommer det altså. Grunnen til dette er ikke at jeg er udugelig, nei tvert imot! Hehe, jeg har både vært såppas opptatt hele tiden så har ikke hatt så mye til til overs, OG den lille detaljen om at jeg ikke har nett i leiligheten nuh.. Så akkurat nå sitter jeg på en koslig café med en chai latte i hånda og koser meg en stille mandag ettermiddag, etter en lang og hard dag med skole.

Fordi! Jeg hadde min første skoledag idag, og som alle de som har vært nye i en klasse hvor alle kjenner hverandre fra før av, vet at dette er ikke bare-bare.. For disse folka har jo gått på skolen i allerede en måned, og kjenner hverandre rimelig godt. Også kommer jeg. Heldigvis var det ikke en sånn; stappa klasserom, jeg banker på og blir vist inn og læreren sier; Alle sammen! Dette er Oda! Vær snill med henne! hehe, bare nesten. jeg kom meg inn, hadde to timer histore og hilste på de som kom bort til meg, og såååå kom klasseforstanderen og intorduserte meg og sa de måtte ta godt imot meg og så måtte jeg si litt om megselv. Hehe, var ikke så farlig. De ble veldig glade i meg så fort jeg sa jeg er (nesten) konditor, og kan lage kake^^ Folk var generelt snille og jeg vil si det var en realtivt vellykket første dag på skolen. Og siden fagene er på nivå med 4.kl på barneskolen så var det ikke såååå farlig at jeg har gått glipp av fire uker. For de har ikke lært noe...x) Og hvis det holder seg på dette nivået vil jeg gjøre det svært godt tror jeg^^ Man kan jo alltids håpe=P

Leiligheten:

Den er liten. Jævlig liten. For liten. Jeg blir ikke. Ser allerede etter noe annet. Men min intensjon med å få meg akkurat denne var som følger(for den var faktisk svært gjennomtenkt!) : Oda/Blå (nå flaskegrønn) + ny by + Oda´s tragiske retningssans = NEI! Jeg har en fabelaktig evne til å gå meg bort, selv på de korteste turere, noe jeg faktisk gjorde en av de første dagene. Jeg skulle ta meg en tur for å se etter et sted å spise middag, (gadd ikke kjøpe mat) og for å bare se meg litt rundt. Gikk først der jeg kjente meg litt igjen, så litt lenger. Og litt lenger. Og litt til. Tilslutt var jeg borte, og måtte spørre om veien. Heldigvis snakker jeg østlandsk og folk ser ikke så veldig rart på meg når jeg spør om veien, for de tror jeg bare er en turist. Noe jeg forsåvidt VAR. Men ikke nå lenger. Jeg er blitt døpt (ikke offisielt, hmmm, det må jeg gjøre) av bl. a. Valgeir, som Bergenser! Ohyeah! Litt stolt. FORDI! Poenget med dette var at siden jeg fort går meg bort fordi jeg har en vane for å tro det beste; som at; jaja det går nok fint hvis jeg går her, jeg kommer nok hjem igjen. Jeg gjorde jo det, bare litt senere enn forventet.. Poenget er! At når jeg gjør sånt, så er det fint å bo sentralt, for da blir jeg fort kjent med byen, for da mååå jeg gå mye rundt for å finne frem. Og! Det har virka! For jeg er allerde over det stadiet at jeg ikke finner frem lenger, og over det stadiet hvor en leilighet i sentrum var nødvendig. Og det betyr at jeg er klar for noe større, og for å få det må jeg litt ut av byen. Men det er jo greit. Er jo ikke noe nattmenneske som liker å henge på byen til langt på natt. Er hjemme før tolv uansett jeg^^

Meeeeen, selv om min første uke her ikke er ferdig ennå, (har faktisk bare vært her i 4 1/2 dag...), så er jeg veldig førnøyd, og gleder meg til tiden som kommer med alt den bringer. For er jo ikke bare én uke som var planen. Er vel nærmere 40. Eller noe sånt, men gidder ikke regne ut=p Men uansett, så er livet fint og jeg koser meg. Jeg sang sangen nok, og nå er jeg her. E ve te Bææææærgen,ve te Bææærgen me de samme! Der har eg det som fisken i vannet! Vått og kaldt og breiflabb over alt!^^
Vått og kaldt er det, men jeg skal kjøpe meg vanntette sko! Jeg skal det! Lover! (har faen meg bare stoffklær. Selv jakka mi er i vanntiltrekkende stoff...) Jeg har kjøpt meg paraply! Må kjøpe ny snart, for den brekker nok snart, men jeg har en ihverfall!

Så heldig som jeg er, så har jeg også litt folk som jeg kjenner her i denne våte våte byen. Så jeg har vært litt rundt de siste dagene og besøkt søte folk og utnyttet deres gjestfrihet på det strekeste. Jeg håper dere ikke har noe imot det, for jeg har det ihvertfall supert når jeg er med dere! Er ikke bare fordi de folk jeg kjenner. Er masse folk jeg "kjenner" her, men bare noen jeg faktisk har interesse av å tilbringe tid med. Som disse to, selv om jeg er litt mer reservert etter dette bildet ble tatt, og diverse hendelser med ei viss, ehm, Ku og en 1 1/2L colaflaske...

Men oppdateringene kommer, så fort jeg har et fungerende nett og et sted å sove. Én av to er ikke så værst er det vel..? Så følg meg, for detta kan bli interressant! Eller bare pisskjedelig, men du får velge selv om du vil være med meg på turen=)

Så...
Godnatt, sov godt, vær snill og vær den personen du har lyst til å være!




Peas out / erter ute (ditt valg)

onsdag 10. september 2008

"Dette burde du gjøre med livet ditt!"

Skulle nesten ønske noen sa det til meg. For akkurat nå er det hele (altså livet mitt) et stort og tilsynelatende endeløst kaos. Jeg vet ikke hvor jeg skal bo, ikke engang hvilken by, hvordan jeg skal få penger, om jeg skal gå på skole eller jobbe, om jeg skal satse på kjærligheten eller ikke. Og det hele må fixes så fort som mulig. Men de er jo veldig avhengig av hverandre, så hvis en fixes, fixes mye av det andre også. Delvis ihvertfall. Ok litt. Ok, noe. Poenger et jo at da kommer ting forhåpentligvis på gli, og ting på gli er bra! Ehm, jaaa. vanligvis. Og selv om hjernekapasiteten er så slitt ut som overhodet mulig, er fortsatt optimismen på topp, ihvertfall akkurat nå. Den har vært litt nedover rimelig lenge, men så var det en venn av meg som fixet mye av det, bare ved å si, egentlig bare det jeg ville høre. Men å høre det gjorde at jeg fikk mer pågangsmot og viljestyrke og at jeg faktisk gjennomfører noe jeg har lyst til, men er redd for. Så tusen takk! For noen ganger er det jo sånn at du bare trenger t lite dytt i rassen. Eller, hehe, i røven, som Jenni sier^^(Sett "i røven" etter enhver setning, og verden blir plutselig veldig mye morsommere, i røven. Ser du??=D) helt hverdagslige setnigner, som dette brødet var godt(i røven) og hva er det der(i røven) blir fantastiske! Takk til den som oppfant rasshumor^^ Og takk til Jenni for at hun brakte dette fenomenet inn i mitt liv. Det er ihvertfall mye morsommere! Du beriker mitt liv=)

Noe som er vedt å nevne er jo selvfølgelig lerderskoleringa! Den var super, som alltid! Fantastiske mennesker på en skole en helg er virkelig alt jeg trenger for å være i lykkerus flere dager eller. Og er det ikke det vi sier? At DEN rusen er den som er best=P hehe, Juventepropaganda også, jaja, men det får dere tåle. Juvente er jo best! Kan ikke tenke meg livet uten. Isåfall er det et veldig kjedelig ett. Og for noen fantastiske volentører vi har fått! Er kjempegla i begge to allerede! Gleder meg til å se dere fremover, og lær dere norsk, så dere kan lese dette!<3

Iløpet av denne fantastiske skoleringa fikk jeg bl.a dansa polka med Marita(hva skjedde gutter?? Dans er jo dritgøy! Eller.. Ehmm. Polka er gøy! Ikka all annen dans.. Kremt, jaaaah) Men marita var super hun og altså, kan ikke klage på det! Bare det at jeg måtte danse herredelen fordi jeg er høyere enn henne. Men jaja, morro var det ihvertfall! Takk for dansen! Til denne dansen var det også ehm, hva heter det igjen? sånn stor fiolin/fele-ting. Noe på B. Hmm, husker ikke. Men ihvertfall, dette var musikken, som Nikolai spilte. Og fantastisk var det!=D Drit fett!

Andre musikalske innslag var det Erlend og Azalea som stod for, med sitt fantastiske "band". *kremt* jaaaaa...

Og tilslutt, heite folk=P

onsdag 20. august 2008

Skolestart?

Tja... Neeeh, trokke det. Gidder ikke=P Hehe, vel som noen har fått med seg så, er jeg nå ferdig med skolen og derfor totalt lost på hva jeg skal gjøre nå... Eller, ikke helt da. hadde jo planer om å chille frem til jul, ta fag som privatist, fortsette på tegnspråk, ta lappen osv. Meeeeen når siste uka i ferien kom fikk jeg andre tanker. Som gikk ut på å bli lærling allikkavel. Så nå er det på´n igjen, med å søke jobb og vente på lønning og sånt shiiit.. Hva er det det kalles igjen? Jo, Livet.. Great.

Vel, er ikke så forferdelig som jeg fremstiller det her. Er rimelig chill egentlig. Jaja, crappy lønn, lange dager og konstant kakedeig på henda, but then again, kakedeig kan jo bar slikkes av^^ Og et liv og en jobb uten min forrige lærer er et liv verdt å leve.
Jeg får jo tross alt lov til å drive med det jeg liker på fulltid. Er ikke verst det da! =) Med litt gitar og sang og tegnspråk og kattekos vedsiden av er jo ikke livet så verst^^ Og det er ikke så vanskelig å få til heller.

Og! haha! Så stolt vettu^^ Jeg har tattovert ryggen min. Altså; I <3 ryggen min! ÅÅååh så digg(eller, ikke selve prosessen, men etterpå!) Den er så fiiiin! Elsker den! <3 Fiiiiine tattisen. Det skal bli flere, ikke vær redd, du får nok noen venner snart=D
Noen som kan hjelpe med med å vaske den? Kommer ikke helt til selv... Hehe, og den skal vaskes tre ganger daglig i to uker...-.- Hmmm, kan bli en utfordring..


Ah, er altfor trøtt til å skrive nå... Blir jo bare bullshit alt sammen.

fredag 15. august 2008

Høna<3

Dette kan ikke beskrives, bare oppleves! Nyt!


mandag 21. juli 2008

Lenge leve festivallivet!

Hmmm... Begynner å føle at min tid som blogger begynner å ta slutt. Er ikke så aktiv som jeg en gang var og det resulterer jo selvfølgelig at det blir mindre blogging.. Eller så kanskje det har noe med at jeg, imotsetning til mange andre bloggere, faktisk har en til tider litt mer objektivt syn på hva som faktisk er relevant og interressant for andre å lese om. De gangene jeg ikke er det, er vel de jeg bruker bloggen som en metode for å få ut tanker på.. Sier ikke at min blogg er bedre enn andres, bare at jeg ikke finner noget poeng i å skrive ting som: Nå sitter jeg på skolen og kjeder meg, derfor skriver jeg dette....

Vel, siden sist har jeg jo tatt eksamen, som gikk vel så bra det, gjort ferdig mine år på skolebenken og er nå nyerklært fri fra systemet. Ihvertfall en liten stund. Så jeg har dyttet alt som heter konstruktive tanker ut av mitt stakkarts overarbeidede hode og latt tankene flyte med der de har lyst, og det endte med Hovefestivalen bl.a. Et vakkert, vakkert sted der de to dassene nærmest teltet, og neste er driiiitlangt unna(haha, jah, ironisk nok...x), vel jah, de to dassene enten har bæsj smurt over setet eller, som den andre, så full at hvis du setter deg ned får du bokstavelig talt, BÆSJ I ROMPA! Aaaaah, vi er gla i festivaler^^

Men faktisk, ja, jeg ER glad i festivaler. Jeg tror mange drar på festival for tre grunner. Øl, sex og musikk, i den rekkefølgen. Siden de to første ofte henger sammen og jeg, som kjent, ikke drikker, er de to litt ubtydelige for meg. Jeg drar først og fremst for musikkens skyld. Fordi jeg elsker musikk, spesielt live.og fordi jeg liker store ansamlinger av folk som liker det samme som meg. Som da jeg for andre gang fikk se ett av mine favorittband, Coheed & Cambria, og stod der på andre rad med henda i været, sammen med ca 8000 andre som følte og gjorde det samme som meg, ja der jeg der jeg skal være! En god konsert kan vel de fleste glede seg over, men når konserten er slutt går alle hjem og alt er slutt. Men på festival er stemingen bygd opp over flere dager hvis det er ett spesielt band du vil se, og når det er slutt er det ikke slutt idetheletatt for alle er like gira på adrenalin (og øl) som deg og det er et helt samfunn bygd opp for å vare i fem dager for å hylle noe av det mest fanstastiske vi har, altså musikken. Og jeg må bare legge meg ned på bakken og ligge stille og smile og føle og høre på alt fundt meg. For det øyeblikket må huskes!

En annen ting med festivaler som jeg liker, og som er en av de tingene som gjør at jeg føler meg hjemme der, eller, kanskje ikke hjemme, men ihvertfall komfortabel, er at alle må tilbake til start. Det er som om det moderne samfunnet aldri har eksistert! Som om teknologi, dopapir vantette telt aldri har fantes! Og selv om det er de som er vandt til en god standard og en tusenlapp i rævva eller hvert vannklosettbesøk, klager som bare de kan, er det også de som gir faen og nyter det som kan nytes, og selv om et samfunn som dette aldri kunne fungert i lengden er det verdt å nyte så lenge det varer. Og ja, jeg gleda meg til en dusj jeg og, men jeg klarer meg helt fint uten og^^ Nå tror dere nok jeg er en svært skitten liten pike, men, eller, ja kanskje jeg er det, men hmm... Jeg bare liker at vi ikke mååååååå dusje hver føkkings dag og at det er mulig å fungere uten. Og det at så og si ingen har en fungerende telefon heller! Den har enten dødt batteri eller så mista du den på forrige konsert eller så havna den i søla i gårkveld og du ser ikke lenger skjermen. Mobil eksisterer ikke. Ikke tid heller. "Vi møtes der når konserten er ferdig" Men det beste, for meg, er at jeg må selv tilbake. Jeg greier å holde mobilen min unna søle og i en lomme med glidelås på konserter, jeg har våtservietter og går med servietter jeg stjal på kafeen i Arendal i baklomma, jeg har penger til mat, men allikkavel; jeg kjøper ikke mat. Jeg samler. Dessverre, siden vi faktisk HAR er sivilisert samfunn, så kan jeg ikke finne mat på bakken, ihvertfall ikke på festival, og hvis jeg gjør det, er det sannsynligvis rester fra en fyllebab eller noens spy. Så jeg samler. Ølglass! Er jeg sulten går jeg ikke i kjøleskapet og henter mat, men jeg må ut for å jakte. Og det er virkelig en jakt, for noen slemme slemme folk som vet at barn under 12 kommer inn gratis og derfor tar med masse spesialtrente unger for å løpe mellom beina mine og ta ølglasset jeg er på vei mot. Og hvor jeg går, når, hvilke konserter, alt er en egen studie og etterhvert er ethvert ølglass en potensiell del av det deilige måltidet som venter deg etter en lang dag med jobb. Pengene ligger stødd utover overalt, du må bare samle dem^^ Så når jeg får spise, er det virkelig fortjent. Jeg har vært ute hele dagen, brukt kroppen, gjort en innsats og jobbet for miljøet attpåtil! Jeg har fortjent den maten jeg spiser.



Og jeg er alene. Det er ingen foreldre til å støtte deg her. Ingen å ringe for å få mer penger. Ingen som sender deg gummistøvlene du glemte. Ingen som klapper deg på hodet hvis du har gått på snørra i søla. Dette er jungelen. Du har dine venner, men jeg ville ikke anbefale å stole på dem heller. Dette er survival of the fittest, og ikke hvem som har mest penger og mest makt. Dette er anarki, dette er Kardemommeby. Kall det hva du vil. Dette er meg.

mandag 9. juni 2008

Aaaaah, snart sommer. Eksamen er sånn halvferdig og jeg sitter som vanlig i sola og blir brun som en sjøsame^^ Hadde det ikke vørt for en stappfull timeplan og en bestilling til 400stk på marsipankake som da er ca 1x2m. Hehe, Stooor kake! Dette er jo morro hadde det ikke vært for at dette skal gjøres nest siste dagen på skolen... Why, lærer! WHY?? Og litt eksamen og bryllupskaker og sånt innemellom. Hmmm, tiden vil ihvertfall gå fort^^

Men selv om været er vakkert, jeg har snille folk rundt meg og har en fyr som elsker meg, selv om han er langt unna, er humøret mitt like svart som klærne jeg har på meg.. Hvorfor det?
og hva skal jeg da gjøre, når mn sinnstilstand og min kjærlighet er degradert til en flekk på kaffekoppen min...?

onsdag 28. mai 2008

KAKE!!!

Jeg har nå gjort det jeg ble sent til jorden for å gjøre.

søndag 4. mai 2008

Litt seint for å blogge nå egentlig, men litt kan vel ikke skade så mye, eller kankje det kan det, men den sjansen tar jeg... Lenge siden sist nå, og mye har skjedd, og det er kanskje grunnen til at jeg ikke har hatt tid til å skrive noe heller. Eller, har skrevet en sang da, men det teller ikke helt. Skrev den på toget og det hjelper ikke dere akkurat. Anywho, jeg har vært i Tyskland i tre uker. Det var fett^^(bilder på Facebook) Og siden alt jeg kan på tysk er : Nei Hans, ikke i analen!" så er turer til Tyskalnd svært underholdene, ihvertfall for meg, de jeg reiser sammen med og stakkars tilfeldig forbipasserende i rulletrappen... Og det at det er en sang og har rytme og greier, noe som gjør at jeg har den på hjernen, gjør ikke saken akkurat så mye bedre. Men sånn får det bare være. Tyskerne får heller bare se litt rart på meg. Det gjør de uansett, heh, som en gang i byen, goth folk går forbi og vi hører visking rett etterpå; something something, BLAU. De tror vel ikke jeg skjønner hva de snakker om da..? Stakkarts intetanende turister tenker de vel, men hah! De burde vite bedre, for vi stammer fra samme språkstamme og vi skjønner hva de snakker om! Så vi skjønte det når de "bak"(var vel mer foran)-snakka oss på jobben.

Vel, var mye morro i Tyskland, som sagt, se Face, der er det morro i bildeform, for jeg gidder ikke skrive mer om det. Det er ferdig bearbeidet i hjernen min. Så orker ikke en gang til. Sorry til de som veldig gjerne ville høre, men da får de heller oppsøke meg personlig(ikke msn!) og spørre face2face. Ellers gidder jeg ikke. Sær der. Hihi, rimer også, jeg er kul ass..x)


Etter jeg kom hjem fra Tyskland var det ca fem dager, og så er det på´n igjen med kaos, altså russetiden. Den er i full gang nå. Har allerede vært russepoliti på Tryvann, noe som var, ehm, interessant, fullt av fulle folk, jævlig kaldt, og alt i alt ganske morro^^

Siden jeg var i Tyskland var det også noen tyske folk som kom hit, og det resulterete i at jeg var med i en 1.kl time på bakeriet og måtte være slavedriver for førstissene fordi jeg "kjente" de tyske. Den konklusjonen kom læreren min frem til helt av seg selv, men sannheten var at jeg hadde snakket med en av dem en gang, og samtalen gikk sånn ca som dette:

Finn: Hei
Blå: Hei
Finn: Jeg skal til Oslo neste uke!
Blå: Aaaaaa, kult!


Det var egentlig alt. For han gikk etter at jeg sa det var kult, hehe. Men poenget er vel egentlig at disse folka aldri hadde laget moussekaker før, noe jeg gjør sånn ca hver dag på bestilling, så jeg måtte lære dem det. Litt ehm, rart, og ehm, creepy, men det gjorde at jeg slapp å høre på Håkon hele dagen og jeg var bare glahappy for det^^ kan lage kake anytime da jeg^^

Så var det klart for min første Kirkeviksamling dette året! Lykke!!! Kirkevik in my heart, just to go totally fjortiz lizm! Begynte litt teit med regn og sånt. Kirkevik er ikke så koselig med regn. Men så kom lørdagen. Vi stod opp til frokost kl.9 og jeg var på brygga i minimalt med klær fra kl.9 til sola gikk ned. SÅNN skal Kirkevik være! Ca det samme idag, noe som resulterte i at jeg nå ser ut som en tomat, men det får bare bære så, for det er diiiiiigg! Sol og sommer på Kirkevik! Der jeg satt på brygga, med gitaren i armene, mennesker jeg er glad i rundt meg, sol i ansiktet (og resten av kroppen), kake, god mat og deilig Juvente/Kirkeviksteming, da tenkte jeg: Det er SÅNN livet skal være! (Var bare en ting som manglet, eller, en person, men drit i det nå. Det er rasskjørt uansett så, ingenting å gjøre med det...) Gleder meg så sinnsykt til sommeren, som skal tilbringes mye på Kirkevik. For nå vil jeg ha det bra=) <3

En annen ting, verdt å nevne, er at jeg hater russebuksa så intenst at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Eller, er bedre nå, og buksa og jeg har knyttet nye bånd og blitt bedre venner, men i starten var vi ikke det, for den gjorde at jeg nå har minimalt med hud på innsiden av lårene. Au! Har vært rullestoltrengende den siste uka, selv om jeg aldri fikk en. Faktisk, den ettermiddagen jeg dro til Kirkevik satt jeg på Juventekontoret med tårer i øyene og ingen hud på låra og tryglet verden og en rullestol. Den kom aldri, men jeg kom meg til Kirkevik allikkavel. Hehe, gjør alltid det. Og Kristina, min elskede, reddet meg og var min engel og fant frem riktige kompress og tape og halte meg inn på dassen på båten for å hjelpe meg. Det var da damen kom og banket på døren og sa at vi ikke kunne være to på toalettene, noe som resulteret i at vi i munnen på hverandre prøvde å forklare henne hvorfor og at vi hadde et "medisinsk nødtilfelle", som Kristina så fint ordla det; Hun har sår mellom beina! Og jeg skriker ut; Ikke DER! Det hele endte med at damen bare sa jajajaja! og gikk og lot oss være i fred. Vi ordna og alt fixa seg^^ Nå kan jeg faktisk gå normalt igjen, etter at jeg i en uke har gått rundt og sett ut som om jeg har blitt seriøst hardt rasspult... (Folk tenker sikkert; hva er det den russen har drevet med nååååå da...? også rister de litt oppgikk på hodet^^)


Nå må jeg sove.