Shit, nå er det lenge siden jeg har skrevet her.. Vel, forrige gang var jeg jo i Frankrike på besøk hos min tante og fetter. Nå sitter jeg på rommet jeg deler med en jente til, på folkehøyskole i Ål i Hallingdal. Forandrer seg fort, huh?
Liten oppdatering:
Jeg var rimelig redd før jeg kom hit, redd for at jeg ikke kom til å klare å kommunisere med folk, at jeg ikke fant noen jeg kunne være med, frykt for det ukjente. Vel, var vel egentlig ikke så mye å være redd for. Jeg har verdens beste romkamerat, funnet masse koslige folk og lærer fort. Og det er veldig koslig her. Den første mnd har gått fort. Akkurat for øyeblikket har isolasjonen gått litt innpå meg, siden vi bor på toppen av et fjell, det er veldig få folk rundt og vi er bare 30 elever, som ser hverandre og lever med hverandre 24/7. Samma fjesa hele tiden. Så det var digg med en høstferie. Kom tilbake nå forrige søndag. Var i Bergen og besøkte fine folk der. Det var jævlig digg. Savner.. Anywho. Tror nok jeg greier et år her, hehe. Og digger tegnspråk! Morro! Wohoo!
Som dere kanskje har merket så tenker jeg endel, og de tankene må ned et sted, ellers bare ligger de stille og murrer i hodet mitt, og vil tilslutt gjøre med enda mer gal enn jeg allerede er. Så nyeste tankene mine handler kort sagt om moral, grensesetting, egoisme, og å vite når man skal stoppe. Disse tingene er ikke alltid så enkelt å balansere. Jeg har så lenge jeg kan huske vært opptatt av å gjøre det som er riktig, være moralsk korrekt og være snill. Dette er både fordi jeg vil det, og mener det er det riktige for meg, men også fordi jeg tror på karma, og er jeg ikke snill så vil kjipe ting skje med meg. Så enkelt er det. Er jeg snill får jeg bra til tilbake. Og selv om den rette veien ikke alltid nødvendligvis er den enkleste så prøver jeg mitt beste. Men er jo dessverre ikke alltid nok for å gjøre alle tilfreds. Sies det ikke at ikke alle kan være fornøyd med avgjørelsen? Syntes jeg har hørt det ettellerannet sted. Så hva gjør jeg da, når jeg står ovenfor noe jeg har makt over, men ikke mulighet til å gjøre alle fornøyde? Det første som popper inn i hodet mitt da er at jeg bare skal gjøre det som hjertet mitt sier, det jeg mener er rett, best for meg og prøve å gjøre det på en så snill måte som mulig.
Føøøøøkk, vil ikke følge mitt eget råd! Vanskelig!
Men så, hva er egentlig det rette å gjøre? Hva er best for meg? Hva vil jeg? Jeg vil ha det bra og jeg vil ikke såre andre med mine valg, beslutninger og handlinger.
Beklager hvis du ikke forstår noenting av det her. Denne bloggen er egentlig mest for min egen del, for at jeg skal ha et sted å samle tankene mine, få dem i ord og se det i en annen vinkel enn rett fra mitt eget hode. Men hvis du ble noe visere er jo det bare bra=)
