onsdag 28. mai 2008
søndag 4. mai 2008
Litt seint for å blogge nå egentlig, men litt kan vel ikke skade så mye, eller kankje det kan det, men den sjansen tar jeg... Lenge siden sist nå, og mye har skjedd, og det er kanskje grunnen til at jeg ikke har hatt tid til å skrive noe heller. Eller, har skrevet en sang da, men det teller ikke helt. Skrev den på toget og det hjelper ikke dere akkurat. Anywho, jeg har vært i Tyskland i tre uker. Det var fett^^(bilder på Facebook) Og siden alt jeg kan på tysk er : Nei Hans, ikke i analen!" så er turer til Tyskalnd svært underholdene, ihvertfall for meg, de jeg reiser sammen med og stakkars tilfeldig forbipasserende i rulletrappen... Og det at det er en sang og har rytme og greier, noe som gjør at jeg har den på hjernen, gjør ikke saken akkurat så mye bedre. Men sånn får det bare være. Tyskerne får heller bare se litt rart på meg. Det gjør de uansett, heh, som en gang i byen, goth folk går forbi og vi hører visking rett etterpå; something something, BLAU. De tror vel ikke jeg skjønner hva de snakker om da..? Stakkarts intetanende turister tenker de vel, men hah! De burde vite bedre, for vi stammer fra samme språkstamme og vi skjønner hva de snakker om! Så vi skjønte det når de "bak"(var vel mer foran)-snakka oss på jobben.
Vel, var mye morro i Tyskland, som sagt, se Face, der er det morro i bildeform, for jeg gidder ikke skrive mer om det. Det er ferdig bearbeidet i hjernen min. Så orker ikke en gang til. Sorry til de som veldig gjerne ville høre, men da får de heller oppsøke meg personlig(ikke msn!) og spørre face2face. Ellers gidder jeg ikke. Sær der. Hihi, rimer også, jeg er kul ass..x)
Etter jeg kom hjem fra Tyskland var det ca fem dager, og så er det på´n igjen med kaos, altså russetiden. Den er i full gang nå. Har allerede vært russepoliti på Tryvann, noe som var, ehm, interessant, fullt av fulle folk, jævlig kaldt, og alt i alt ganske morro^^
Siden jeg var i Tyskland var det også noen tyske folk som kom hit, og det resulterete i at jeg var med i en 1.kl time på bakeriet og måtte være slavedriver for førstissene fordi jeg "kjente" de tyske. Den konklusjonen kom læreren min frem til helt av seg selv, men sannheten var at jeg hadde snakket med en av dem en gang, og samtalen gikk sånn ca som dette:
Finn: Hei
Blå: Hei
Finn: Jeg skal til Oslo neste uke!
Blå: Aaaaaa, kult!
Det var egentlig alt. For han gikk etter at jeg sa det var kult, hehe. Men poenget er vel egentlig at disse folka aldri hadde laget moussekaker før, noe jeg gjør sånn ca hver dag på bestilling, så jeg måtte lære dem det. Litt ehm, rart, og ehm, creepy, men det gjorde at jeg slapp å høre på Håkon hele dagen og jeg var bare glahappy for det^^ kan lage kake anytime da jeg^^
Så var det klart for min første Kirkeviksamling dette året! Lykke!!! Kirkevik in my heart, just to go totally fjortiz lizm! Begynte litt teit med regn og sånt. Kirkevik er ikke så koselig med regn. Men så kom lørdagen. Vi stod opp til frokost kl.9 og jeg var på brygga i minimalt med klær fra kl.9 til sola gikk ned. SÅNN skal Kirkevik være! Ca det samme idag, noe som resulterte i at jeg nå ser ut som en tomat, men det får bare bære så, for det er diiiiiigg! Sol og sommer på Kirkevik! Der jeg satt på brygga, med gitaren i armene, mennesker jeg er glad i rundt meg, sol i ansiktet (og resten av kroppen), kake, god mat og deilig Juvente/Kirkeviksteming, da tenkte jeg: Det er SÅNN livet skal være! (Var bare en ting som manglet, eller, en person, men drit i det nå. Det er rasskjørt uansett så, ingenting å gjøre med det...) Gleder meg så sinnsykt til sommeren, som skal tilbringes mye på Kirkevik. For nå vil jeg ha det bra=) <3
En annen ting, verdt å nevne, er at jeg hater russebuksa så intenst at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Eller, er bedre nå, og buksa og jeg har knyttet nye bånd og blitt bedre venner, men i starten var vi ikke det, for den gjorde at jeg nå har minimalt med hud på innsiden av lårene. Au! Har vært rullestoltrengende den siste uka, selv om jeg aldri fikk en. Faktisk, den ettermiddagen jeg dro til Kirkevik satt jeg på Juventekontoret med tårer i øyene og ingen hud på låra og tryglet verden og en rullestol. Den kom aldri, men jeg kom meg til Kirkevik allikkavel. Hehe, gjør alltid det. Og Kristina, min elskede, reddet meg og var min engel og fant frem riktige kompress og tape og halte meg inn på dassen på båten for å hjelpe meg. Det var da damen kom og banket på døren og sa at vi ikke kunne være to på toalettene, noe som resulteret i at vi i munnen på hverandre prøvde å forklare henne hvorfor og at vi hadde et "medisinsk nødtilfelle", som Kristina så fint ordla det; Hun har sår mellom beina! Og jeg skriker ut; Ikke DER! Det hele endte med at damen bare sa jajajaja! og gikk og lot oss være i fred. Vi ordna og alt fixa seg^^ Nå kan jeg faktisk gå normalt igjen, etter at jeg i en uke har gått rundt og sett ut som om jeg har blitt seriøst hardt rasspult... (Folk tenker sikkert; hva er det den russen har drevet med nååååå da...? også rister de litt oppgikk på hodet^^)
Nå må jeg sove.
Vel, var mye morro i Tyskland, som sagt, se Face, der er det morro i bildeform, for jeg gidder ikke skrive mer om det. Det er ferdig bearbeidet i hjernen min. Så orker ikke en gang til. Sorry til de som veldig gjerne ville høre, men da får de heller oppsøke meg personlig(ikke msn!) og spørre face2face. Ellers gidder jeg ikke. Sær der. Hihi, rimer også, jeg er kul ass..x)
Etter jeg kom hjem fra Tyskland var det ca fem dager, og så er det på´n igjen med kaos, altså russetiden. Den er i full gang nå. Har allerede vært russepoliti på Tryvann, noe som var, ehm, interessant, fullt av fulle folk, jævlig kaldt, og alt i alt ganske morro^^
Siden jeg var i Tyskland var det også noen tyske folk som kom hit, og det resulterete i at jeg var med i en 1.kl time på bakeriet og måtte være slavedriver for førstissene fordi jeg "kjente" de tyske. Den konklusjonen kom læreren min frem til helt av seg selv, men sannheten var at jeg hadde snakket med en av dem en gang, og samtalen gikk sånn ca som dette:
Finn: Hei
Blå: Hei
Finn: Jeg skal til Oslo neste uke!
Blå: Aaaaaa, kult!
Det var egentlig alt. For han gikk etter at jeg sa det var kult, hehe. Men poenget er vel egentlig at disse folka aldri hadde laget moussekaker før, noe jeg gjør sånn ca hver dag på bestilling, så jeg måtte lære dem det. Litt ehm, rart, og ehm, creepy, men det gjorde at jeg slapp å høre på Håkon hele dagen og jeg var bare glahappy for det^^ kan lage kake anytime da jeg^^
Så var det klart for min første Kirkeviksamling dette året! Lykke!!! Kirkevik in my heart, just to go totally fjortiz lizm! Begynte litt teit med regn og sånt. Kirkevik er ikke så koselig med regn. Men så kom lørdagen. Vi stod opp til frokost kl.9 og jeg var på brygga i minimalt med klær fra kl.9 til sola gikk ned. SÅNN skal Kirkevik være! Ca det samme idag, noe som resulterte i at jeg nå ser ut som en tomat, men det får bare bære så, for det er diiiiiigg! Sol og sommer på Kirkevik! Der jeg satt på brygga, med gitaren i armene, mennesker jeg er glad i rundt meg, sol i ansiktet (og resten av kroppen), kake, god mat og deilig Juvente/Kirkeviksteming, da tenkte jeg: Det er SÅNN livet skal være! (Var bare en ting som manglet, eller, en person, men drit i det nå. Det er rasskjørt uansett så, ingenting å gjøre med det...) Gleder meg så sinnsykt til sommeren, som skal tilbringes mye på Kirkevik. For nå vil jeg ha det bra=) <3
En annen ting, verdt å nevne, er at jeg hater russebuksa så intenst at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Eller, er bedre nå, og buksa og jeg har knyttet nye bånd og blitt bedre venner, men i starten var vi ikke det, for den gjorde at jeg nå har minimalt med hud på innsiden av lårene. Au! Har vært rullestoltrengende den siste uka, selv om jeg aldri fikk en. Faktisk, den ettermiddagen jeg dro til Kirkevik satt jeg på Juventekontoret med tårer i øyene og ingen hud på låra og tryglet verden og en rullestol. Den kom aldri, men jeg kom meg til Kirkevik allikkavel. Hehe, gjør alltid det. Og Kristina, min elskede, reddet meg og var min engel og fant frem riktige kompress og tape og halte meg inn på dassen på båten for å hjelpe meg. Det var da damen kom og banket på døren og sa at vi ikke kunne være to på toalettene, noe som resulteret i at vi i munnen på hverandre prøvde å forklare henne hvorfor og at vi hadde et "medisinsk nødtilfelle", som Kristina så fint ordla det; Hun har sår mellom beina! Og jeg skriker ut; Ikke DER! Det hele endte med at damen bare sa jajajaja! og gikk og lot oss være i fred. Vi ordna og alt fixa seg^^ Nå kan jeg faktisk gå normalt igjen, etter at jeg i en uke har gått rundt og sett ut som om jeg har blitt seriøst hardt rasspult... (Folk tenker sikkert; hva er det den russen har drevet med nååååå da...? også rister de litt oppgikk på hodet^^)
Nå må jeg sove.
Abonner på:
Innlegg (Atom)